Dommernes bok 19:26
Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Så kom kvinnen i morgengryningen og falt ned ved døren til mannens hus der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
At daybreak, the woman came and fell at the doorway of the man's house where her master was staying, and she lay there until it was light.
Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.
Da kom Qvinden, der Morgenen frembrød, og hun faldt ned for den Mands Huses Dør, hvor hendes Herre var inde, indtil det blev lyst.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Then the woman came in the dawning of the day and fell down at the door of the man’s house where her lord was, until it was light.
Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
Ved gry av dag kom kvinnen tilbake og falt ned ved inngangsdøren til mannens hus der herren hennes var, og hun lå der til det ble lyst.
Then came the woman early in the mornynge, and fell downe at the dore of the mas house that her lorde was in, and laye there tyll it was light.
So the woman came in the dawning of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her Lord was, till the light day.
And then came the woman in the dawnyng of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her lord was, tyll it was day.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord [was], till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
and the woman cometh in at the turning of the morning, and falleth at the opening of the man's house, where her lord `is', till the light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then at the dawn of day the woman came, and, falling down at the door of the man's house where her master was, was stretched there till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
The woman arrived back at daybreak and was sprawled out on the doorstep of the house where her master was staying until it became light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep om medhustruen sin og stykket henne opp, sammen med knoklene, i tolv deler, og sendte delene til alle områdene i Israel.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg føre ut nå; krenk dem og gjør med dem det som synes godt for dere. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så nedverdigende.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.
7Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham, og han overnattet der igjen.
8På den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk deg, jeg ber deg. Og de ble til ut på ettermiddagen, og begge spiste.
9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
10Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
1I de dagene da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde som fremmed i fjelllandet Efraim. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans drev hor mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire hele måneder.
3Hennes mann sto opp og dro etter henne for å snakke vennlig med henne og føre henne tilbake. Han hadde tjeneren sin med seg og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til den unge kvinnen så ham, ble han glad for å møte ham.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
8som gikk gjennom gaten nær hennes hjørne; og han tok veien mot huset hennes,
9i skumringen, om kvelden, i den svarte, mørke natten:
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket.
5De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom inn til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem.
6Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg.
9De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte hånden ut, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren igjen.
11Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
27For han fant henne ute på marken; den trolovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
25De ventet til de ble forlegne, men han åpnet ikke dørene til kammeret. Da tok de en nøkkel og åpnet; og se, deres herre lå død på gulvet.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom inn i Soar.
1To engler kom til Sodoma ved kvelden; Lot satt i Sodomas port. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
8Ved midnatt skjedde det at mannen ble forskrekket og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herren.
14og legger henne ord til last, og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg gikk inn til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru,
5På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: Styrk deg med litt brød, så kan dere reise siden.
23Hvis en jomfru er trolovet med en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
24skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde; den unge kvinnen, fordi hun var i byen og ikke ropte; og mannen, fordi han har krenket sin nestes kone. Slik skal du utrydde det onde fra dere.
15Da morgenen grydde, skyndet englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne på grunn av byens ondskap.
16Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
16Og se, en gammel mann kom om kvelden fra arbeidet sitt på marken. Han var også fra fjelllandet Efraim, og han bodde som fremmed i Gibea, men folkene på stedet var benjaminitter.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?
10Da må min kone male for en annen, og andre må ligge med henne.
21da skal de føre den unge kvinnen til døren i hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skjendig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde fra dere.