Dommernes bok 20:4
Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte: Jeg kom, jeg og min medhustru, til Gibea som tilhører Benjamin, for å overnatte.
Og den levittiske mannen, den drepte kvinnens mann, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Leviten, mannen til den myrdede kvinnen, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru for å overnatte.'
Og levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Og levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom inn i Gibeah som hører til Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Den levittiske mannen, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Min medhustru og jeg kom til Gibea i Benjamin for å overnatte der.
Den levittiske mannen, som var den myrdede kvinnens ektemann, svarte: "Jeg kom til Gibea som hører til Benjamin, sammen med min medhustru, for å overnatte."
Levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Levitten – ektemannen til den avdøde kvinnen – svarte: 'Jeg kom til Gibeah, som hører til Benjamin, sammen med min bihustru, for å finne ly.'
Levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Da svarte levitten, mannen til den myrdede kvinnen: «Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, sammen med min medhustru for å overnatte der.
The Levite, the husband of the murdered woman, answered, "My concubine and I came to Gibeah in Benjamin to spend the night.
Så svarte den levittiske mannen, levitten som var gift med den myrdede kvinnen, og sa: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru for å overnatte der.'
Da svarede den levitiske Mand, den Qvindes Mand, som var ihjelslagen, og sagde: Jeg og min Medhustru kom til Gibea, som hører Benjamin til, for at blive der om Natten.
And the Levite, the husband of the woman that was slain, answered and said, I came into Gibeah that belongeth to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
Og levitten, mannen til den kvinnen som var blitt drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.
And the Levite, the husband of the woman who was slain, answered and said, I came into Gibeah that belongs to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
Leviten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Jeg kom inn til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Mannen, levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru, for å overnatte.
Og levitten, mannen til kvinnen som ble myrdet, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Da svarte levitten, mannen til den døde kvinnen, og sa: Jeg kom til Gibea i Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.
Then answered the Leuite the husbande of the woman that was slayne, and sayde: I came to Gibea in BenIamin with my concubyne, to tary there allnight,
And the same Leuite, the womans husband that was slaine, answered and saide, I came vnto Gibeah that is in Beniamin with my concubine to lodge,
And the Leuite the womans husband that was slayne, aunswered and saide: I came into Gibea that is in Beniamin with my concubine, to lodge all nyght:
And the Levite, the husband of the woman that was slain, answered and said, I came into Gibeah that [belongeth] to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
The Levite, the husband of the woman who was murdered, answered, I came into Gibeah that belongs to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
And the man, the Levite, husband of the woman who hath been murdered, answereth and saith, `Into Gibeah (which `is' to Benjamin) I have come, I and my concubine, to lodge;
And the Levite, the husband of the woman that was murdered, answered and said, I came into Gibeah that belongeth to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
And the Levite, the husband of the woman that was murdered, answered and said, I came into Gibeah that belongeth to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
Then the Levite, the husband of the dead woman, said in answer, I came to Gibeah in the land of Benjamin, I and my servant-wife, for the purpose of stopping there for the night.
The Levite, the husband of the woman who was murdered, answered, "I came into Gibeah that belongs to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
The Levite, the husband of the murdered woman, spoke up,“I and my concubine stopped in Gibeah in the territory of Benjamin to spend the night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
6Jeg tok medhustruen min, skar henne i stykker og sendte delene omkring i hele Israels land; for de har gjort en skamløs ugjerning og dårskap i Israel.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
13Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16Og se, en gammel mann kom om kvelden fra arbeidet sitt på marken. Han var også fra fjelllandet Efraim, og han bodde som fremmed i Gibea, men folkene på stedet var benjaminitter.
17Da han løftet blikket, fikk han se en reisende mann på byens torg, og den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
10Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg føre ut nå; krenk dem og gjør med dem det som synes godt for dere. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så nedverdigende.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.
26Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep om medhustruen sin og stykket henne opp, sammen med knoklene, i tolv deler, og sendte delene til alle områdene i Israel.
30Alle som så det, sa: Slikt er aldri gjort eller sett fra den dagen da Israels barn dro opp fra landet Egypt til denne dag. Tenk over det, rådslå dere og si hva dere mener.
1I de dagene da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde som fremmed i fjelllandet Efraim. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans drev hor mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire hele måneder.
3Hennes mann sto opp og dro etter henne for å snakke vennlig med henne og føre henne tilbake. Han hadde tjeneren sin med seg og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til den unge kvinnen så ham, ble han glad for å møte ham.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
37Bakholdsmennene skyndte seg og stormet inn i Gibea, rykket fram og slo hele byen med sverd.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
21Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
9Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å slå meg ned der jeg kan finne et sted.
19Nest morgen brøt israelittene opp og la leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
11Leviten gikk med på å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
15De svingte inn dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og oppholdt seg der som fremmed.
20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
9Dette er det vi vil gjøre med Gibea: Vi vil gå opp mot den etter loddtrekning.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du på dette stedet, og hva har du her?
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med en mann. Dem førte de til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
14Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.