Dommernes bok 21:6
Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn angret det som hadde hendt Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hugget av fra Israel.
Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.'
Israels barn angret seg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme skåret bort fra Israel.
Og Israels barn sørget for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme borte fra Israel.
Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
Israelittene følte sorg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt revet bort fra Israel.
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Og israelittene angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er en stamme kuttet ut av Israel.»
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.
The Israelites grieved for Benjamin, their brother, and said, 'Today one tribe has been cut off from Israel.'
Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'
Og det angrede Israels Børn over Benjamin, deres Broder, og de sagde: Idag er een Stamme afhuggen af Israel.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
And the children of Israel felt sorry for Benjamin their brother, and said, Today one tribe is cut off from Israel.
Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: En stamme er i dag kuttet av fra Israel.
Israels barn ble grepet av medfølelse for Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
And the children of Israel were sory for BenIamin their brother, and sayde: This daye is there one trybe lesse in Israel.
And the children of Israel were sory for Beniamin their brother, & said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel had pitie on Beniamin their brethren, and sayde: There is one tribe cut of from Israel this day:
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
The children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the sons of Israel repent concerning Benjamin their brother, and say, `There hath been to-day cut off one tribe from Israel,
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel were moved with pity for Benjamin their brother, saying, Today one tribe has been cut off from Israel.
The children of Israel grieved for Benjamin their brother, and said, "There is one tribe cut off from Israel this day.
The Israelites regretted what had happened to their brother Benjamin. They said,“Today we cut off an entire tribe from Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med en mann. Dem førte de til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
14Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
17Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
8Så sa de: Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa? Og se, det kom ingen til leiren fra Jabesj i Gilead til forsamlingen.
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
2Folket kom til Guds hus og ble der for Herrens ansikt til kvelden. De løftet røsten og gråt sårt.
3De sa: Å, Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle én stamme i Israel?
5Og israelittene sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp sammen med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en stor ed angående den som ikke kom opp til Herren i Mispa og sagt: Han skal visselig dø.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene fra byene talt til 26 000 menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som var 700 utvalgte menn.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.
21Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
23Benjamins sønner gjorde slik og tok seg, etter tallet, koner blant dem som danset, som de grep. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp igjen byene og bosatte seg der.
24På den tiden dro israelittene derfra, hver til sin stamme og sin slekt, og de dro ut derfra, hver til sin arvelodd.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse og sa til høvdingene for Israels tusener:
23(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
30Den tredje dagen gikk israelittene opp mot benjaminittene og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
19Nest morgen brøt israelittene opp og la leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21Benjaminittene rykket ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter.
41Da israelittene vendte om, ble benjaminittene forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo alt som fantes i byene med sverd, både mennesker og dyr, alt de kom over. De satte også ild på alle byene de kom til.
37De som ble talt av Benjamins stamme, var 35 400.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
36Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg.