Dommernes bok 19:22
Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
Da de nå gledet sine hjerter, se, da omringet byens menn, noen onde menn, huset og banket på døren og sa til den gamle mannen, husets herre: Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.
Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'
Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
While they were enjoying themselves, some wicked men of the city surrounded the house. They pounded on the door and said to the old man, the owner of the house, "Bring out the man who came to your house, so we can have relations with him."
Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’
Der de nu gjorde deres Hjerter tilgode, see, da omringede Mændene af Staden, Mænd, (som vare) Belials Børn, Huset og bankede paa Døren; og de sagde til den gamle Mand, (som var) Husets Herre, sigende: Før den Mand ud, som kom i dit Huus, at vi kunne kjende ham.
Now as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, and beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
Mens de gjorde seg glade, se, kom noen utefrakommende menn i byen, noen onde sønner av Belial. De omringet huset og banket på døren. De sa til husbonden, den gamle mannen: 'Send ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.'
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, surrounded the house, and beat at the door, and spoke to the master of the house, the old man, saying, "Bring out the man who came into your house, that we may know him."
Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
Mens de nøt måltidet, kom noen udugelige menn fra byen omkring huset, banket på døren og sa til den gamle mannen, husets herre: Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan nyte ham.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
Now as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, and beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
And wha their hert was now ioyfull, the men of the cyte, the children of Belial, came, and compased the house rounde aboute, and russhed at ye dore, and sayde vnto ye olde man, which was the good man of ye house: Bringe out the ma which is come in to thy house, that we maye knowe him.
And as they were making their hearts merie, beholde, the men of the citie, wicked men beset the house round about, and smote at the doore, and spake to this olde man the master of the house saying, Bring forth the man that came into thine house that we may knowe him.
And as they were makyng their heartes mery, beholde, the men of the citie which were wicked, beset the house rounde about, and thrust at the doore, & spake to the man of the house, the olde man, saying: Bring foorth the man that came into thyne house, that we may knowe him.
¶ [Now] as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, [and] beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spoke to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man who came into your house, that we may know him.
They are making their heart glad, and lo, men of the city, men -- sons of worthlessness -- have gone round about the house, beating on the door, and they speak unto the old man, the master of the house, saying, `Bring out the man who hath come unto thine house, and we know him.'
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
While they were taking their pleasure at the meal, the good-for-nothing men of the town came round the house, giving blows on the door; and they said to the old man, the master of the house, Send out that man who came to your house, so that we may take our pleasure with him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, surrounded the house, beating at the door; and they spoke to the master of the house, the old man, saying, "Bring out the man who came into your house, that we may have sex with him!"
They were having a good time, when suddenly some men of the city, some good-for-nothings, surrounded the house and kept beating on the door. They said to the old man who owned the house,“Send out the man who came to visit you so we can take carnal knowledge of him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg føre ut nå; krenk dem og gjør med dem det som synes godt for dere. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så nedverdigende.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.
26Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep om medhustruen sin og stykket henne opp, sammen med knoklene, i tolv deler, og sendte delene til alle områdene i Israel.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.
3Men han ba dem inntrengende; så svingte de inn til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, kom mennene i byen, ja mennene i Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom inn til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem.
6Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg.
7og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann; la meg, jeg ber dere, føre dem ut til dere, og gjør med dem slik dere synes er godt. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet inn under beskyttelsen av mitt tak.
9De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte hånden ut, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren igjen.
11Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
12Da sa mennene til Lot: Har du her noen flere? Svigersønner, sønner og døtre, ja alle du har i byen, før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
8På den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk deg, jeg ber deg. Og de ble til ut på ettermiddagen, og begge spiste.
9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
10Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.
13Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16Og se, en gammel mann kom om kvelden fra arbeidet sitt på marken. Han var også fra fjelllandet Efraim, og han bodde som fremmed i Gibea, men folkene på stedet var benjaminitter.
17Da han løftet blikket, fikk han se en reisende mann på byens torg, og den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
3Hennes mann sto opp og dro etter henne for å snakke vennlig med henne og føre henne tilbake. Han hadde tjeneren sin med seg og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til den unge kvinnen så ham, ble han glad for å møte ham.
17Så skjønn nå og tenk over hva du vil gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en slik Belials sønn at en mann ikke kan snakke til ham.
24Speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss, vi ber deg, inngangen til byen, så skal vi skåne deg.
25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg; men mannen og hele hans familie lot de gå fri.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
13at noen menn, Belials sønner, har gått ut fra dere og har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå og tjene andre guder, som dere ikke har kjent,
31Den eldste sa til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt.
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for den unge kvinnens far hadde sagt til mannen: Vær tilfreds, jeg ber deg. Bli her i natt, og la hjertet ditt være glad.
24skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde; den unge kvinnen, fordi hun var i byen og ikke ropte; og mannen, fordi han har krenket sin nestes kone. Slik skal du utrydde det onde fra dere.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du på dette stedet, og hva har du her?
22Da tok alle de onde og uverdige mennene blant dem som hadde vært med David, til orde og sa: Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt tilbake, annet enn hver mann hans kone og hans barn, så de kan ta dem med seg og dra.