Dommernes bok 19:23

Norsk KJV Aug 2025

Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: Nei, mine brødre, gjør ikke så ondt. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne skjendselen.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.

  • Norsk King James

    Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'

  • Norsk KJV Feb 2025

    Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The owner of the house went out to them and said, "No, my brothers, do not commit such an evil act. Since this man has come into my house, do not do this disgraceful act.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men den Mand, som var Husets Herre, gik ud til dem og sagde til dem: Ikke saa, mine Brødre! Kjære, gjører ikke Ondt, efterat denne Mand er kommen i mit Huus, saa gjører ikke denne Daarlighed.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.

  • KJV 1769 norsk

    Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.'

  • KJV1611 – Modern English

    And the man, the master of the house, went out to them and said to them, "No, my brothers, no, I beg you, do not act so wickedly, seeing this man has come into my house; do not do this disgraceful thing.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Husets herre gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke denne onde gjerning; denne mannen har kommet inn i mitt hus, og dere skal ikke gjøre ham noe slikt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.

  • Coverdale Bible (1535)

    But the good man of the house wente forth to them, and sayde vnto them: Oh no my brethren, do not so wickedly, consideringe this man is come in to my house: Oh do not soch folye.

  • Geneva Bible (1560)

    And this man the master of ye house went out vnto the, & said vnto them, Nay my brethre, do not so wickedly, I pray you: seeing that this man is come into mine house, do not this villenie.

  • Bishops' Bible (1568)

    And this man the maister of the house went out, and sayd vnto them: Oh, nay my brethren, do not so wickedly, seyng that this man is come into myne house, do not so vnmeete a thyng.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, [nay], I pray you, do not [so] wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.

  • Webster's Bible (1833)

    The man, the master of the house, went out to them, and said to them, No, my brothers, please don't act so wickedly; seeing that this man is come into my house, don't do this folly.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the man, the master of the house, goeth out unto them, and saith unto them, `Nay, my brethren, do not evil, I pray you, after that this man hath come in unto my house, do not this folly;

  • American Standard Version (1901)

    And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.

  • American Standard Version (1901)

    And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.

  • Bible in Basic English (1941)

    So the man, the master of the house, went out to them, and said, No, my brothers, do not this evil thing; this man has come into my house, and you are not to do him this wrong.

  • World English Bible (2000)

    The man, the master of the house, went out to them, and said to them, "No, my brothers, please don't act so wickedly; since this man is come into my house, don't do this folly.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The man who owned the house went outside and said to them,“No, my brothers! Don’t do this wicked thing! After all, this man is a guest in my house. Don’t do such a disgraceful thing!

Henviste vers

  • 1 Mos 34:7 : 7 Da Jakobs sønner hørte det, kom de hjem fra marken. Mennene var bedrøvet og svært rasende, fordi han hadde gjort en skjendig gjerning i Israel ved å ligge med Jakobs datter – noe slikt skulle ikke gjøres.
  • Dom 20:6 : 6 Jeg tok medhustruen min, skar henne i stykker og sendte delene omkring i hele Israels land; for de har gjort en skamløs ugjerning og dårskap i Israel.
  • 2 Sam 13:12 : 12 Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
  • 5 Mos 22:21 : 21 da skal de føre den unge kvinnen til døren i hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skjendig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde fra dere.
  • Jos 7:15 : 15 Den som blir tatt med det bannlyste, skal brennes med ild, han og alt han eier, fordi han har brutt HERRENS pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel.
  • 1 Mos 19:6-7 : 6 Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg. 7 og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.

    21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.

    22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.

  • 85%

    24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg føre ut nå; krenk dem og gjør med dem det som synes godt for dere. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så nedverdigende.

    25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.

    26Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.

    27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.

    28Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.

    29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep om medhustruen sin og stykket henne opp, sammen med knoklene, i tolv deler, og sendte delene til alle områdene i Israel.

    30Alle som så det, sa: Slikt er aldri gjort eller sett fra den dagen da Israels barn dro opp fra landet Egypt til denne dag. Tenk over det, rådslå dere og si hva dere mener.

  • 80%

    2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.

    3Men han ba dem inntrengende; så svingte de inn til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

    4Før de la seg, kom mennene i byen, ja mennene i Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.

    5De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom inn til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem.

    6Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg.

    7og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.

    8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann; la meg, jeg ber dere, føre dem ut til dere, og gjør med dem slik dere synes er godt. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet inn under beskyttelsen av mitt tak.

    9De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.

    10Men mennene rakte hånden ut, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren igjen.

    11Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.

    12Da sa mennene til Lot: Har du her noen flere? Svigersønner, sønner og døtre, ja alle du har i byen, før dem ut av dette stedet.

  • 79%

    8På den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk deg, jeg ber deg. Og de ble til ut på ettermiddagen, og begge spiste.

    9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.

    10Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.

    11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.

    12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.

    13Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

    14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.

    15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.

    16Og se, en gammel mann kom om kvelden fra arbeidet sitt på marken. Han var også fra fjelllandet Efraim, og han bodde som fremmed i Gibea, men folkene på stedet var benjaminitter.

    17Da han løftet blikket, fikk han se en reisende mann på byens torg, og den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?

    18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjelllandet Efraim. Der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå går jeg til Herrens hus. Men det er ingen som tar imot meg i sitt hus.

  • 75%

    12Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.

    13Og jeg – hvor skulle jeg gjøre av min skam? Og du vil bli som en av dårer i Israel. Tal heller med kongen, jeg ber deg; han vil ikke nekte deg å få meg.

  • 74%

    3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?

    4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.

    5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.

  • 3Hennes mann sto opp og dro etter henne for å snakke vennlig med henne og føre henne tilbake. Han hadde tjeneren sin med seg og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til den unge kvinnen så ham, ble han glad for å møte ham.

  • 18Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!

  • 17Så skjønn nå og tenk over hva du vil gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en slik Belials sønn at en mann ikke kan snakke til ham.

  • 31Den eldste sa til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt.

  • 16Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.

  • 24skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde; den unge kvinnen, fordi hun var i byen og ikke ropte; og mannen, fordi han har krenket sin nestes kone. Slik skal du utrydde det onde fra dere.

  • 12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?

  • 14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'

  • 23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.

  • 21da skal de føre den unge kvinnen til døren i hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skjendig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde fra dere.

  • 16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?

  • 24Speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss, vi ber deg, inngangen til byen, så skal vi skåne deg.