1 Mosebok 19:16
Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da grep mennene hans hånd og hans hustrus hånd og hans to døtres hånd, for HERREN var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Mens han nølte, tok mennene tak i hånden hans, i hånden til konen og i hånden til de to døtrene; Herren viste ham miskunn, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
When he hesitated, the men grasped his hand, the hands of his wife, and the hands of his two daughters, and led them safely out of the city, for the LORD was merciful to them.
Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Der han tøvede, da toge Mændene ham ved Haanden, og hans Hustru ved Haanden, og hans to Døttre ved Haanden, fordi Herren vilde spare ham; og de ledede ham ud og lode ham blive udenfor Staden.
And while he linred, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
And while he lingered, the men grabbed his hand, his wife's hand, and the hands of his two daughters, the LORD being merciful to him, and they brought him out and set him outside the city.
Men han nølte; da tok mennene fatt på hånden hans, og på hånden til hans kone og hånden til hans to døtre, siden Herren i sin barmhjertighet var over ham; og de tok ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, så mennene grep hånden hans, hans kones hånd, og hendene til de to døtrene hans, på grunn av Herrens nåde mot ham, og de førte ham bort og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men da han tøvet, grep mennene ham ved hånden, samt hans kone og hans to døtre, for Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte dem ut av byen.
And as he prolonged the tyme the men caught both him his wife ad his two doughters by the handes because the LORde was mercyfull vnto him ad they brought him forth and sette him without the cyte.
But whyle he prolonged the tyme, the men caught him and his wife, and his two doughters by the hande (because the LORDE was mercifull vnto him,) and brought him forth, & set him without the cite.
And as he prolonged the time, the men caught both him and his wife, and his two daughters by the hands (the Lord being mercifull vnto him) and they brought him foorth, and set him without the citie.
And as he prolonged the tyme, the men caught both him, his wife, and his two daughters by the handes, the Lorde beyng mercyfull vnto hym: and they brought hym foorth, and set hym without the citie.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
But he lingered; and the men laid hold on his hand, and on the hand of his wife, and on the hand of his two daughters, Yahweh being merciful to him; and they took him out, and set him outside of the city.
And he lingereth, and the men lay hold on his hand, and on the hand of his wife, and on the hand of his two daughters, through the mercy of Jehovah unto him, and they bring him out, and cause him to rest without the city.
But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him; and they brought him forth, and set him without the city.
But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
But while he was waiting, the men took him and his wife and his daughters by the hand, for the Lord had mercy on them, and put them outside the town.
But he lingered; and the men grabbed his hand, his wife's hand, and his two daughters' hands, Yahweh being merciful to him; and they took him out, and set him outside of the city.
When Lot hesitated, the men grabbed his hand and the hands of his wife and two daughters because the LORD had compassion on them. They led them away and placed them outside the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1To engler kom til Sodoma ved kvelden; Lot satt i Sodomas port. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.
3Men han ba dem inntrengende; så svingte de inn til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, kom mennene i byen, ja mennene i Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom inn til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem.
6Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg.
7og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann; la meg, jeg ber dere, føre dem ut til dere, og gjør med dem slik dere synes er godt. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet inn under beskyttelsen av mitt tak.
9De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte hånden ut, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren igjen.
11Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
12Da sa mennene til Lot: Har du her noen flere? Svigersønner, sønner og døtre, ja alle du har i byen, før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Lot gikk ut og talte til svigersønnene sine, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen. Men for svigersønnene hans virket han som en som bare spøkte.
15Da morgenen grydde, skyndet englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne på grunn av byens ondskap.
17Da de hadde ført dem ut, sa han: Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers går du til grunne.
18Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.
28Han så ut mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellet, sammen med sine to døtre, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
31Den eldste sa til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt.
21Han sa til ham: Se, også i dette tar jeg hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge den byen du taler om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom inn i Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra fra Herren, ned fra himmelen.
26Men hans kone så seg tilbake der hun gikk bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
12De tok også Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og eiendelene hans, og dro sin vei.
29Men den samme dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
35Også den natten fikk de faren sin til å drikke vin. Den yngre reiste seg og lå med ham, og han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.
36Slik ble begge Lots døtre gravide ved sin far.
7Men han reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de lovløses skitne livsførsel.
9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
32Husk Lots kone.
25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg; men mannen og hele hans familie lot de gå fri.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg føre ut nå; krenk dem og gjør med dem det som synes godt for dere. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så nedverdigende.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.
16Mennene brøt opp derfra og så ut mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
16Han hentet tilbake alt godset; også sin slektning Lot hentet han tilbake, med eiendelene hans, og dessuten kvinnene og folket.
12Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine nær Sodoma.