De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten i Sodoma. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»

Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget."

Men han trengte veldig på dem, så de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

Men han bad inntrengende, og de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han gjorde i stand et gjestebud for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

Før de hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.

Før de la seg, omringet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.

De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»

De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."

Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.

Da gikk Lot ut til dem ved inngangen og lukket døren etter seg.

Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»

Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."

Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»

Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; dere kan gjøre med dem det som er godt i deres øyne. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de er kommet i ly under taket mitt."

Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.

Da sa de: "Flytt deg!" Og de sa: "Denne kom hit som en fremmed og vil dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem." De trengte seg hardt inn på mannen, på Lot, og kom nær for å bryte ned døren.

Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.

Men mennene rakte ut hendene, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.

Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.

Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.

Da sa mennene til Lot: «Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre og alle som er dine i byen – før dem ut av dette stedet.

Mennene sa til Lot: "Har du noen andre her—svigersønner, sønner eller døtre, ja alle som er dine i byen—før dem ut av dette stedet!"

For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»

For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."

Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.

Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, de som skulle gifte seg med døtrene hans. Han sa: "Stå opp, gå ut av dette stedet! For Herren vil ødelegge byen." Men for svigersønnene hans virket det som om han spøkte.

Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»

Da det grydde av dag, skyndet englene på Lot og sa: "Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, ellers blir du feid bort når straffen rammer byen."

Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»

Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort."

Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!

Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"

Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor miskunn mot meg ved å la meg leve. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; ulykken kan nå meg, og jeg dør.

Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.

Se, byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg, vær så snill, flykte dit – er den ikke liten? – så kan jeg berge livet.»

Se, den byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg få flykte dit—er den ikke liten?—så kan jeg berge livet."

Han sa til ham: «Se, også i dette vil jeg ta hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge byen du taler om.»

Han sa til ham: "Se, også i dette vil jeg gjøre deg til lags: Jeg skal ikke ødelegge byen du har talt om."

«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.

Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.

Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.

Solen sto opp over landet da Lot kom til Soar.

Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – fra Herren, fra himmelen.

Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren, fra himmelen.

Han ødela disse byene og hele sletten og alle som bodde i byene og alt som skjøt opp av jorden.

Han ødela disse byene, hele slettelandet, alle som bodde i byene og alt som vokste på marken.

Men Lots kone, som var bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.

Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.

Tidlig neste morgen gikk Abraham til stedet der han hadde stått framfor Herren.

Tidlig om morgenen sto Abraham opp og gikk til stedet der han hadde stått for Herrens ansikt.

Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.

Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele sletten. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.

Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.

Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut av omveltningen da han ødela byene der Lot hadde bodd.

Lot dro opp fra Soar og slo seg ned i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene hans.

Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene hans.

Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann i landet som kan gå inn til oss, slik skikken er over hele jorden.

Den eldste sa til den yngste: "Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter skikken i hele landet."

Kom, la oss gi vår far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde slekten i live gjennom vår far.»

"Kom, la oss gi far vår vin å drikke og ligge med ham, så vi kan bevare etterkommere fra vår far."

Den natten gav de far sin vin å drikke. Den eldste gikk inn og lå med sin far; han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.

Samme natt ga de faren sin vin å drikke. Den eldste gikk inn og lå med sin far, uten at han merket når hun la seg eller når hun sto opp.

Neste dag sa den eldste til den yngste: «Se, i går natt lå jeg med min far. La oss gi ham vin å drikke også i natt. Gå du inn og ligg med ham, så vi kan holde slekten i live gjennom vår far.»

Neste dag sa den eldste til den yngste: "Se, i går natt lå jeg med far. La oss gi ham vin å drikke også i natt. Gå du inn og legg deg med ham, så vi kan bevare etterkommere fra vår far."

Også den natten gav de far sin vin å drikke. Den yngste sto opp og lå med ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.

Den natten ga de også faren sin vin å drikke. Den yngste sto opp og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.

Slik ble Lots to døtre gravide med sin far.

Slik ble Lots to døtre gravide ved sin far.

Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er moabittenes stamfar til denne dag.

Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er moabittenes stamfar til denne dag.

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes stamfar til denne dag.

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes stamfar til denne dag.