1 Mosebok 19:26
Men hans kone så seg tilbake der hun gikk bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
Men hans kone så seg tilbake der hun gikk bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
Men Lots kone, som var bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
Men hans hustru så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
Men hans kone så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
Men hans kone så seg tilbake, og hun ble forvandlet til en saltstøtte.
Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
Men Lots kone, som var bak ham, snudde seg og så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
But Lot’s wife looked back, and she became a pillar of salt.
Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble en saltstøtte.
Da saae hans Hustru om bag sig og blev en Saltstøtte.
But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.
Men hans kone så seg tilbake fra bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
But his wife looked back behind him, and she became a pillar of salt.
Men hans kone så seg tilbake bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
Men hans hustru som så seg tilbake ble til en saltstøtte!
Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
Men Lots kone, som fulgte, så seg tilbake, og hun ble en saltstøtte.
And lots wyfe loked behynde her ad was turned in to a pillare of salte.
And his wife loked behynde her, and was turned into a pillar of salt.
Now his wife behind him looked backe, and she became a pillar of salt.
But Lots wyfe folowyng him, loked behynde her, & was turned into a piller of salt.
¶ But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.
But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.
And his wife looketh expectingly from behind him, and she is -- a pillar of salt!
But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.
But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.
But Lot's wife, looking back, became a pillar of salt.
But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.
But Lot’s wife looked back longingly and was turned into a pillar of salt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
12Da sa mennene til Lot: Har du her noen flere? Svigersønner, sønner og døtre, ja alle du har i byen, før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Lot gikk ut og talte til svigersønnene sine, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen. Men for svigersønnene hans virket han som en som bare spøkte.
15Da morgenen grydde, skyndet englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne på grunn av byens ondskap.
16Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa han: Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers går du til grunne.
18Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.
21Han sa til ham: Se, også i dette tar jeg hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge den byen du taler om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom inn i Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra fra Herren, ned fra himmelen.
25Han la disse byene i grus, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herren.
28Han så ut mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellet, sammen med sine to døtre, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
32Husk Lots kone.
29Men den samme dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
6Og byene Sodoma og Gomorra gjorde han til aske og dømte dem til undergang, og gjorde dem til et eksempel for dem som senere ville leve ugudelig.
22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde?
23at hele landet er svovel og salt og brann; det blir ikke sådd der og det bærer ikke, og intet gress vokser der – som omstyrtelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme.
16Mennene brøt opp derfra og så ut mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
6Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg.
10Siddimdalen var full av bekgroper; kongene i Sodoma og Gomorra flyktet og falt der, og de som ble igjen, flyktet til fjellene.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den var godt vannet overalt — før Herren ødela Sodoma og Gomorra — som Herrens hage, som landet Egypt, helt ned mot Soar.
1To engler kom til Sodoma ved kvelden; Lot satt i Sodomas port. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
12Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine nær Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
9De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.
7Likeså Sodoma og Gomorra og byene omkring dem, som på samme vis gav seg hen til seksuell umoral og fulgte etter unaturlig omgang, ligger som et eksempel idet de lider straffen av evig ild.
36Slik ble begge Lots døtre gravide ved sin far.
26Da sa Herren: Finner jeg i Sodoma femti rettferdige i byen, vil jeg for deres skyld skåne hele stedet.
4Før de la seg, kom mennene i byen, ja mennene i Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
9Da sa hans kone til ham: Holder du fortsatt fast ved din oppriktighet? Forbann Gud og dø.
19Hvorfor sa du: Hun er min søster? Jeg kunne jo ha tatt henne til kone. Nå, her er din kone. Ta henne og dra!