1 Mosebok 18:26

Norsk KJV Aug 2025

Da sa Herren: Finner jeg i Sodoma femti rettferdige i byen, vil jeg for deres skyld skåne hele stedet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 5:1 : 1 Dra fram og tilbake gjennom Jerusalems gater, se dere om, finn ut og let på torgene der om dere kan finne en eneste mann—om det finnes noen som håndhever retten, som søker sannhet—så vil jeg tilgi den.
  • Esek 22:30 : 30 Jeg søkte etter en mann blant dem som kunne mure opp en mur og stå i gapet framfor meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.
  • Jes 65:8 : 8 Slik sier Herren: Som når det finnes ny vin i drueklasen og en sier: Ødelegg den ikke, for det er velsignelse i den – slik vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld, så jeg ikke ødelegger dem alle.
  • Matt 24:22 : 22 Og dersom ikke de dagene ble forkortet, ville ingen bli reddet. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.
  • Jes 6:13 : 13 Men en tiendedel skal bli igjen i det; også den skal vende tilbake og bli fortært. Som med en terebint og en eik: når de feller løvet, står stubben igjen. Slik skal den hellige ætt være stubben i landet.
  • Jes 10:22 : 22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel bare en rest av dem vende tilbake. Utslettelsen er fast besluttet, den flommer over med rettferd.
  • Jes 19:24 : 24 Den dagen skal Israel være den tredje sammen med Egypt og Assyria, ja, en velsignelse midt i landet,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.

    21Jeg vil nå stige ned og se om de virkelig har gjort etter det ropet som har nådd meg; og hvis ikke, vil jeg få vite det.

    22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.

    23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde?

    24Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke skåne det for de femti rettferdiges skyld som er der?

    25Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det går den rettferdige som den onde. Slikt være langt fra deg! Skal ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett?

  • 89%

    27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.

    28Kanskje det mangler fem av de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av at fem mangler? Han sa: Finner jeg der førtifem, vil jeg ikke ødelegge den.

    29Han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.

    30Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der.

    31Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.

    32Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.

  • 76%

    16Mennene brøt opp derfra og så ut mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.

    17Da sa Herren: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?

  • 75%

    17Da de hadde ført dem ut, sa han: Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers går du til grunne.

    18Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!

    19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.

    20Se, denne byen er nær nok å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit—er den ikke liten?—så skal jeg berge livet.

    21Han sa til ham: Se, også i dette tar jeg hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge den byen du taler om.

    22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.

  • 73%

    28Han så ut mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.

    29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.

  • 72%

    12Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine nær Sodoma.

    13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.

  • 71%

    24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra fra Herren, ned fra himmelen.

    25Han la disse byene i grus, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.

  • 3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 29Men den samme dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

  • 24Men jeg sier dere: På dommens dag skal det bli mer tålelig for Sodomas land enn for deg.

  • 40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, slik skal ingen bo der, og ingen menneskesønn skal bo i den.

  • 15Sannelig, jeg sier dere: Det skal være mer utholdelig for Sodomas og Gomorras land på dommens dag enn for den byen.

  • 69%

    7og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.

    8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann; la meg, jeg ber dere, føre dem ut til dere, og gjør med dem slik dere synes er godt. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet inn under beskyttelsen av mitt tak.

  • 69%

    12Da sa mennene til Lot: Har du her noen flere? Svigersønner, sønner og døtre, ja alle du har i byen, før dem ut av dette stedet.

    13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.

  • 5Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er rett og rettferdig,

  • 6Og byene Sodoma og Gomorra gjorde han til aske og dømte dem til undergang, og gjorde dem til et eksempel for dem som senere ville leve ugudelig.

  • 10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den var godt vannet overalt — før Herren ødela Sodoma og Gomorra — som Herrens hage, som landet Egypt, helt ned mot Soar.

  • 30Jeg søkte etter en mann blant dem som kunne mure opp en mur og stå i gapet framfor meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 18Som ved omstyrtingen av Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, heller ikke skal noen menneskesønn slå seg ned der.

  • 4Før de la seg, kom mennene i byen, ja mennene i Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.