Herren viste seg for ham ved Mamres terebinter, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.

Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.

Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

La det hentes litt vann, så dere kan vaske føttene deres og hvile dere under treet.

La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; siden kan dere dra videre. For derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.

Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre seamål fint mel, kna deigen og bak kaker!

Abraham sprang bort til buskapen, tok en ung kalv, mør og god, ga den til tjeneren, og han skyndte seg å tilberede den.

Han tok rømme og melk og kalven han hadde gjort i stand og satte det fram for dem. Selv sto han hos dem under treet mens de spiste.

De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der i teltet.

Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg ved denne tiden neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, som var bak ham.

Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene; det hadde opphørt for Sara å ha det kvinner pleier å ha.

Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel.

Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?

Er noe for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, ved denne tiden neste år, og Sara skal ha en sønn.

Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.

Så brøt mennene opp derfra og så ned mot Sodoma, og Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.

Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?

Abraham skal jo helt sikkert bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.

For jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg å holde Herrens vei og gjøre rett og rettferd, så Herren kan bringe over Abraham det han har talt om.

Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.

Jeg vil gå ned og se om de fullt ut har gjort etter ropet som er kommet opp til meg; hvis ikke, vil jeg vite det.

Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.

Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?

Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du da virkelig feie den bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?

Da sa Herren: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.

Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av fem? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den, hvis jeg finner der førtifem.

Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje finnes det førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.

Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.

Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.

Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.