1 Mosebok 18:22
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma. Men Abraham ble ennå stående for HERRENS åsyn.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
The men turned away from there and went toward Sodom, but Abraham still stood before the LORD.
Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
Og Mændene vendte deres Ansigt derfra og gik til Sodoma; men Abraham blev endnu staaende for Herrens Aasyn.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
And the men turned their faces from there and went toward Sodom, but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
And the me departed thece and went to Sodomeward. But Abraham stode yet before ye LORd
And the men turned their face, and wete towarde Sodome. But Abraham stode still before ye LORDE,
And the men turned thence and went toward Sodom: but Abraham stoode yet before the Lord.
And the men departed thence, & went to Sodomeward: but Abraham stoode yet before the Lorde.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
and the men turn from thence, and go towards Sodom; and Abraham is yet standing before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men, turning from that place, went on to Sodom: but Abraham was still waiting before the Lord.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
The two men turned and headed toward Sodom, but Abraham was still standing before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mennene brøt opp derfra og så ut mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
17Da sa Herren: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde?
24Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke skåne det for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det går den rettferdige som den onde. Slikt være langt fra deg! Skal ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett?
26Da sa Herren: Finner jeg i Sodoma femti rettferdige i byen, vil jeg for deres skyld skåne hele stedet.
27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
28Kanskje det mangler fem av de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av at fem mangler? Han sa: Finner jeg der førtifem, vil jeg ikke ødelegge den.
29Han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.
26Men hans kone så seg tilbake der hun gikk bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herren.
28Han så ut mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.
21Jeg vil nå stige ned og se om de virkelig har gjort etter det ropet som har nådd meg; og hvis ikke, vil jeg få vite det.
31Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
32Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
33Så gikk Herren sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
1Herren viste seg for ham i eikelunden ved Mamre, mens han satt i teltdøren i dagens hete.
2Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
1To engler kom til Sodoma ved kvelden; Lot satt i Sodomas port. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.
12Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine nær Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
14Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, mot nord og sør og øst og vest.
22Så sluttet han å tale med ham, og Gud steg opp fra Abraham.
16Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa han: Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers går du til grunne.
18Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
4Før de la seg, kom mennene i byen, ja mennene i Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
6Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg.
1Og det skjedde etter dette at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Her er jeg.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang
9De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.
5Da sa Abraham til tjenerne sine: Bli her med eselet, så går jeg og gutten dit borte for å tilbe; så kommer vi tilbake til dere.
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for hetittene.
21Han sa til ham: Se, også i dette tar jeg hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge den byen du taler om.