1 Mosebok 17:3
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham.
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Da falt Abram ned med ansiktet mot jorden, og Gud snakket med ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram fell facedown, and God spoke with him, saying,
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da faldt Abram paa sit Ansigt; og Gud talede med ham og sagde:
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
And Abram fell on his face, and God talked with him, saying,
Abram falt på sitt ansikt. Gud talte til ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt til jorden, og Herren Gud fortsatte å tale med ham og sa:
And Abra fell on his face. And God talked moreover with hym saynge:
Then fell Abram vpon his face.And God talked furthur, with him, and sayde:
Then Abram fell on his face, and God talked with him, saying,
And Abram fell on his face, & God talked with hym, saying:
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
Abram fell on his face. God talked with him, saying,
And Abram falleth upon his face, and God speaketh with him, saying,
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
And Abram went down on his face on the earth, and the Lord God went on talking with him, and said,
Abram fell on his face. God talked with him, saying,
Abram bowed down with his face to the ground, and God said to him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Abram var nittini år, viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Gud den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet.
2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
5Du skal ikke lenger kalles Abram, men navnet ditt skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre folkeslag av deg, og konger skal utgå fra deg.
7Jeg vil stadfeste min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg i deres slektsledd som en evig pakt, for å være Gud for deg og for dine etterkommere etter deg.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.
22Så sluttet han å tale med ham, og Gud steg opp fra Abraham.
1Herren viste seg for ham i eikelunden ved Mamre, mens han satt i teltdøren i dagens hete.
2Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
17Da sa Herren: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?
18Siden Abraham jo skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal velsignes i ham?
17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa med seg selv: Skal det fødes barn for en som er hundre år? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.
1Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, og din meget store lønn.
27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
7Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
1Og det skjedde etter dette at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en redsel, et stort mørke kom over ham.
9Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, i deres slektsledd.
33Så gikk Herren sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Her er jeg.
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herren.
1Herren hadde sagt til Abram: Dra ut fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.
12Da bøyde Abraham seg for folket i landet.
17Reis deg, vandre gjennom landet, i hele dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.
18Så brøt Abram opp med teltet sitt, kom og bosatte seg på sletten ved Mamre, som er i Hebron, og bygde der et alter for Herren.
22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
19Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Gud, Den høyeste, himmelens og jordens eier.
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
3Opphold deg som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg svor din far Abraham.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
2Han svarte: Menn, brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Haran,
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for hetittene.
13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
24Abraham sa: Jeg vil sverge.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang