1 Mosebok 15:12

Norsk KJV Aug 2025

Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en redsel, et stort mørke kom over ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 2:21 : 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
  • Job 33:15 : 15 I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller på mennesker, mens de slumrer på sengen,
  • Dan 10:8-9 : 8 Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen. 9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • Apg 9:8-9 : 8 Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus. 9 I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
  • Apg 20:9 : 9 I vinduet satt en ung mann ved navn Eutykos; han var falt i dyp søvn, og mens Paulus talte lenge, ble han overmannet av søvnen, falt ned fra tredje etasje og ble tatt opp død.
  • Sal 4:3-5 : 3 Men vit at Herren har skilt ut den gudfryktige for seg; Herren hører når jeg roper til ham. 4 Skjelv og synd ikke; gransk deres hjerter på deres leie og vær stille. Sela. 5 Bær fram rette offer, og sett deres lit til Herren.
  • 1 Sam 26:12 : 12 David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
  • Job 4:13-14 : 13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker, 14 kom frykt over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    17Da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.

    18Den samme dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat:

  • 11Da rovfuglene kom ned over skrottene, drev Abram dem bort.

  • 73%

    9Så brøt Abram opp og dro videre mot sør.

    10Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der som fremmed, for hungersnøden var hard i landet.

    11Da han nærmet seg Egypt og skulle gå inn i landet, sa han til Sarai, sin kone: Se, jeg vet at du er en vakker kvinne å se på.

  • 15I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller på mennesker, mens de slumrer på sengen,

  • 72%

    1Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, og din meget store lønn.

    2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går her uten barn, og husholderen i mitt hus er denne Elieser fra Damaskus.

  • 3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

  • 13Han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. Der skal de tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år.

  • 13I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,

  • 14Da Abram kom til Egypt, fikk egypterne se at kvinnen var svært vakker.

  • 15Solen og månen blir formørket, og stjernene mister sin glans.

  • 69%

    6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til sletten ved More. Og kanaaneerne bodde da i landet.

    7Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 5La mørket og dødsskyggen formørke den; la en sky bo over den; la dagens mørke slå den med skrekk.

  • 22Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.

  • 14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.

  • 17For morgenen er for dem som dødsskyggens mørke; blir de gjenkjent, rammes de av dødsskyggens redsel.

  • 68%

    21Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.

    22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tettsvart mørke i hele landet Egypt i tre dager.

  • 22et land av mørke, som stummende mørke; dødsskyggens land, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.

  • 1Herren hadde sagt til Abram: Dra ut fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.

  • 17Men Herren slo Farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.

  • 1Herren viste seg for ham i eikelunden ved Mamre, mens han satt i teltdøren i dagens hete.

  • 33Da den sjette time kom, ble det mørke over hele landet til den niende time.

  • 13Da kom en som hadde sluppet unna, og fortalte det til Abram, hebreeren. For han bodde på sletten ved Mamre, amoritten, bror til Eskol og Aner; disse var i forbund med Abram.

  • 11Abraham sa: Jeg tenkte: Det er nok ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.

  • 15Om natten delte han styrkene sine og gikk til angrep på dem, han og tjenerne hans, og han slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus.

  • 11Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der.

  • 5Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.