2 Mosebok 10:21
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.
HERREN sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt, et mørke så tykt at det kan kjennes.
Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.»
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det bli mørkt over Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: 'Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørkt over Egyptens land, et mørke som kan føles.'
Then the LORD said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky so that darkness may spread over Egypt—a darkness that can be felt."
Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over hele Egypten, et mørke som kan føles.»
Og Herren sagde til Mose: Ræk din Haand op imod Himmelen, at der bliver Mørke over Ægypti Land, at man kan føle Mørket.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørke over hele Egypts land, et mørke som kan føles.
And the LORD said to Moses, Stretch out your hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness which may be felt.
Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles."
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det blir mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så hele Egyptens land blir mørkt, så de kan føle mørket.
And the Lorde sayde vnto Moses: Stretch out thy hond vnto heaue ad let there be darcknesse vppon the londe of Egipte: eue that thei maye feale the darcknesse.
The LORDE sayde vnto Moses: Stretch out thine hade towarde heauen, that it be so darck in the londe of Egipte, yt it maye be felt.
Againe ye Lord said vnto Moses, Stretch out thine hand toward heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darkenesse, euen darkenesse that may be felt.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Stretche out thy hande vnto heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darknesse which may be felt.
¶ And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness [which] may be felt.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
And Jehovah saith unto Moses, `Stretch out thy hand towards the heavens, and there is darkness over the land of Egypt, and the darkness is felt.'
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And the Lord said to Moses, Let your hand be stretched out to heaven, and all the land of Egypt will be dark, so that men will be feeling their way about in the dark.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
The Ninth Blow: Darkness The LORD said to Moses,“Extend your hand toward heaven so that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness so thick it can be felt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tettsvart mørke i hele landet Egypt i tre dager.
23De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
20Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
22Da sa Herren til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så det kommer hagl over hele landet Egypt, over mennesker og dyr og over hver plante på marken i hele landet Egypt.
23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
21Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og spise opp alle plantene i landet, alt som haglet har latt stå igjen.
13Da rakte Moses ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østenvinden gresshoppene med seg.
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de var ikke ulydige mot hans ord.
22et land av mørke, som stummende mørke; dødsskyggens land, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Og Moses og Aron gjorde alle disse under for Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene dra ut av landet sitt.
7Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.
20Da vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter det skal han la dere gå.
33Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.
4Og Moses sa: Så sier Herren: Omkring midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
5La mørket og dødsskyggen formørke den; la en sky bo over den; la dagens mørke slå den med skrekk.
15De dekket hele landets overflate, så landet ble mørkt. De spiste alle plantene i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt være, og det fantes ikke noe grønt igjen på trærne eller på plantene på marken i hele landet Egypt.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
8Alle himmelens lyse lys skal jeg gjøre mørke over deg, og jeg vil legge mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
11Mørke er det, så du ikke ser, og mengder av vann dekker deg.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
5Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut hånden min over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
19Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
10De tok ovnsaske og stilte seg fram for Farao. Moses kastet den mot himmelen, og det ble til byller som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
10Så kom nå, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
12og i all den sterke hånden og i alle de store, skremmende gjerningene som Moses viste for øynene på hele Israel.
22Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det hagle svært voldsomt, slik det ikke har vært i Egypt fra det ble grunnlagt og til nå.
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, stummende mørk, uten glans.
8Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
11Sier jeg: Sannelig, mørket skal dekke meg, så blir natten lys omkring meg.
15For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.