2 Mosebok 9:33
Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
Og Moses gikk ut av byen, bort fra Farao, og bredte sine hender ut mot HERREN. Og tordenen og haglet opphørte, og regnet strømmet ikke lenger ned på jorden.
Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden.
Then Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the Lord. The thunder and hail stopped, and the rain no longer poured down on the land.
Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
Og Mose gik fra Pharao ud af Staden og udbredte sine Hænder til Herren; saa lod det af at tordne og hagle, og Regnen blev ikke (mere) udøst paa Jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread out his hands to the LORD: and the thunder and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
And Moses went out of the citie fro Pharao ad sprede abrode his handes vnto the Lorde, and the thunder and hayle ceased, nether rayned it any moare vppon the erth.
So Moses wente from Pharao out of ye cite, & stretched out his hades vnto ye LORDE. And ye thoder & the hayle ceassed, & the rayne dropped not vpo the earth.
Then Moses went out of the citie from Pharaoh, and spred his hands to the Lorde, and the thunder and the haile ceased, neither rained it vpon the earth.
And Moyses went out of the citie fro Pharao, and spread abrode his handes vnto the Lorde: and the thunder and hayle ceassed, neyther rayned it vpon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses goeth out from Pharaoh, `from' the city, and spreadeth his hands unto Jehovah, and the voices and the hail cease, and rain hath not been poured out to the earth;
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
So Moses went out of the town, and stretching out his hands made prayer to God: and the thunders and the ice-storm came to an end; and the fall of rain was stopped.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
So Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the LORD, and the thunder and the hail ceased, and the rain stopped pouring on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det hagle svært voldsomt, slik det ikke har vært i Egypt fra det ble grunnlagt og til nå.
19Send derfor straks bud og samle buskapen din og alt du har ute på marken. For over hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir tatt inn, skal haglet falle, og de skal dø.
20Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn under tak,
21men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
22Da sa Herren til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så det kommer hagl over hele landet Egypt, over mennesker og dyr og over hver plante på marken i hele landet Egypt.
23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
24Det kom hagl, og ild blandet seg med haglet, svært voldsomt, slik det aldri hadde vært i hele landet Egypt siden det ble et folk.
25Haglet slo ned over hele landet Egypt og rammet alt som var ute på marken, både mennesker og dyr. Haglet slo hver plante på marken og brøt hvert tre.
26Bare i landet Gosen, der israelittene var, kom det ikke hagl.
27Da sendte Farao bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er ugudelige.
28Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
29Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.
32Men hvete og spelt ble ikke slått ned, for de var ennå ikke kommet opp.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og spise opp alle plantene i landet, alt som haglet har latt stå igjen.
13Da rakte Moses ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østenvinden gresshoppene med seg.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren at fluesvermene må vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao være svikefull igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Og Moses og Aron gjorde alle disse under for Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene dra ut av landet sitt.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.
12Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene han hadde sendt mot Farao.
21Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tettsvart mørke i hele landet Egypt i tre dager.
15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
18Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
19Og Herren lot en veldig sterk vestavind komme, den tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det var ikke én gresshoppe igjen i hele Egypt.
15De dekket hele landets overflate, så landet ble mørkt. De spiste alle plantene i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt være, og det fantes ikke noe grønt igjen på trærne eller på plantene på marken i hele landet Egypt.
16Da kalte Farao i all hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
15For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.
11ingen som kunne måle seg med ham i alle de tegnene og underene som Herren sendte ham for å gjøre i landet Egypt, for farao og for alle tjenerne hans og hele landet hans,
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.
10De tok ovnsaske og stilte seg fram for Farao. Moses kastet den mot himmelen, og det ble til byller som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
9Moses sa til Farao: Du skal ha æren av å bestemme tiden: Når skal jeg gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene blir utryddet fra deg og dine hus og bare blir igjen i elven?
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.