2 Mosebok 9:17
Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
Ennå opphøyer du deg mot mitt folk og vil ikke la dem gå?
Du hindrer folket mitt fra å dra.
Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.
Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
You still set yourself against my people and refuse to let them go.
Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
Ophøier du dig endnu over mit Folk, at du ikke vil lade dem fare?
As yet altest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
As yet you exalt yourself against my people, that you will not let them go?
Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Yf it be so that thou stoppest my people, that thou wilt not let them goo:
Thou holdest my people yet, & wilt not let them go,
Yet thou exaltest thy selfe against my people, and lettest them not goe.
Yet exaltest thou thy selfe agaynst my people, that thou wylt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
still thou art exalting thyself against My people -- so as not to send them away;
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Are you still uplifted in pride against my people so that you will not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
You are still exalting yourself against my people by not releasing them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For dersom du nekter å la dem gå og fortsatt vil holde dem tilbake,
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, over dine tjenere og over ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
15For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.
16Men nettopp for dette har jeg latt deg stå frem: for å vise gjennom deg min makt, og for at mitt navn skal bli kjent over hele jorden.
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Men hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper inn i landet ditt.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det hagle svært voldsomt, slik det ikke har vært i Egypt fra det ble grunnlagt og til nå.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21Hvis du ikke vil la mitt folk dra, se, da sender jeg svermer av fluer over deg, over dine tjenere, over ditt folk og inn i husene deres. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, og også landet de er på.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
20Da vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter det skal han la dere gå.
17For Skriften sier til farao: Nettopp til dette har jeg reist deg opp, for at jeg skal vise min kraft på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.
28Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
29Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.
10Så kom nå, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
10Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
33Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
8Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.
9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
1Etter dette gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
23For fra den dag jeg gikk til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har slett ikke fridd ditt folk ut.
1Da sa HERREN til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med Farao. Med sterk hånd skal han la dem gå, ja, med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.
11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
9Moses sa til Farao: Du skal ha æren av å bestemme tiden: Når skal jeg gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene blir utryddet fra deg og dine hus og bare blir igjen i elven?
20Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
22Da sa Herren til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så det kommer hagl over hele landet Egypt, over mennesker og dyr og over hver plante på marken i hele landet Egypt.
23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.
7Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.
9Han som sendte tegn og under inn i din midte, Egypt, over Farao og over alle hans tjenere.