2 Mosebok 5:23

Norsk KJV Aug 2025

For fra den dag jeg gikk til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har slett ikke fridd ditt folk ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 118:26 : 26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.
  • Jes 26:17-18 : 17 Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre. 18 Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
  • Jes 28:16 : 16 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en stein som grunnvoll, en prøvet stein, en kostbar hjørnestein, et sikkert fundament. Den som tror, skal ikke skynde seg.
  • Jer 11:21 : 21 Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd:
  • Hebr 10:36-37 : 36 For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt. 37 For ennå en liten stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
  • Joh 5:43 : 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham tar dere imot.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    20Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.

    21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.

    22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så ille? Hvorfor har du sendt meg?

  • 11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?

  • 75%

    11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

    12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.

  • 74%

    15Da kom israelittenes tilsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?

    16Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.

  • 17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?

  • 13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

  • 73%

    9Se, nå har ropet fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

    10Så kom nå, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.

    11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre israelittene ut av Egypt?

  • 16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.

  • 4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.

  • 5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?

  • 3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

  • 71%

    9Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.

    10Da talte HERREN til Moses og sa:

    11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.

  • 1Moses svarte: Men se, de vil ikke tro meg eller høre på min stemme; de vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.

  • 10Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • 5Jeg sendte også Moses og Aron, og jeg slo Egypt med plager, slik jeg gjorde blant dem. Etterpå førte jeg dere ut.

  • 28Moses sa: På dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av eget påfunn.

  • 20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.

  • 11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?

  • 3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!

  • 12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.

  • 27Da sendte Farao bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er ugudelige.

  • 13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

  • 23Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.

  • 35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.

  • 16Da kalte Farao i all hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.

  • 9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.

  • 1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

  • 34Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå: Kom! Jeg vil sende deg til Egypt.

  • 21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.

  • 23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.

  • 30Men Moses sa til HERREN: Se, jeg har uomskårne lepper. Hvordan skulle da Farao høre på meg?

  • 2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.

  • 7HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter.

  • 9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for hedningenes øyne, blant dem de var, for hvis øyne jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egyptens land.

  • 10Da sa Moses til Herren: Å, min Herre! Jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener; jeg er treg i tale og tung i tungen.

  • 8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om all den møye som hadde møtt dem på veien, og hvordan Herren hadde berget dem.

  • 13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss?