2 Mosebok 7:14
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Og HERREN sa til Moses: «Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han vil ikke la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.
Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
Then the Lord said to Moses, "Pharaoh’s heart is stubborn; he refuses to let the people go.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
Og Herren sagde til Mose: Pharaos Hjerte er haardt, han vægrer sig for at lade Folket fare.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
And the LORD said to Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuses to let the people go.
Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
Than sayde the Lorde vnto Moses. Pharaos herte is hardened, and he refuseth to let the people goo.
And the LORDE sayde vnto Moses: The hert of Pharao is hardened, he refuseth to let ye people go.
The Lorde then saide vnto Moses, Pharaohs heart is obstinate, hee refuseth to let the people goe.
The Lorde also sayde vnto Moyses: Pharaos heart is hardened, he refuseth to let the people go.
¶ And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart [is] hardened, he refuseth to let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
And Jehovah saith unto Moses, `The heart of Pharaoh hath been hard, he hath refused to send the people away;
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And the Lord said to Moses and Aaron, Pharaoh's heart is unchanged; he will not let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
The First Blow: Water to Blood The LORD said to Moses,“Pharaoh’s heart is hard; he refuses to release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Og Moses og Aron gjorde alle disse under for Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene dra ut av landet sitt.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.
20Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
32Men Farao forherdet også denne gangen sitt hjerte, og han ville ikke la folket dra.
15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
22Men egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.
7Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
8Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
19Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
3For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Da vil jeg få min ære på Farao og på hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
3Jeg skal forherde Faraos hjerte og gjøre mine tegn og under mange i landet Egypt.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For dersom du nekter å la dem gå og fortsatt vil holde dem tilbake,
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Men hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper inn i landet ditt.
15Gå til Farao om morgenen. Se, han går ut til vannet. Du skal stille deg ved Nilens bredd for å møte ham, og staven som ble til en slange, skal du ta i hånden.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
1Etter dette gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.
1Da sa HERREN til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med Farao. Med sterk hånd skal han la dem gå, ja, med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
17Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil vinne meg ære på Farao og på hele hans hær, på hans stridsvogner og på hans ryttere.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå forbi. For Herren din Gud forherdet hans ånd og gjorde hjertet hans hårdnakket, for å gi ham i din hånd, slik det viser seg i dag.
23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren at fluesvermene må vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao være svikefull igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),