2 Mosebok 8:19
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt.
"Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje."
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte var hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg skal sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.'
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: «Dette er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble herdet, og han hørte ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Jeg vil legge et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
I will make a distinction between my people and your people. This sign will take place tomorrow.
Jeg vil gjøre et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette skje.'
Da sagde Koglerne til Pharao: Det er Guds Finger; men Pharaos Hjerte forhærdedes, at han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger: men Farao forherdet sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Then the magicians said to Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he did not listen to them; as the LORD had said.
Da sa magikerne til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Spåmennene sa til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men farao forherdet hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Then sayde the enchaunters vnto Pharao: it is the fingre of God. Neuerthelater Pharaos herte was hardened and he regarded them not, as the Lorde had sayde.
Then sayde ye Sorcerers vnto Pharao: It is the fynger of God. But Pharaos hert was hardened, & he herkened not vnto the, euen as the LORDE had sayde.
Then saide the enchanters vnto Pharaoh, This is the finger of God. But Pharaohs heart remained obstinate, and hee hearkened not vnto them, as the Lorde had said.
Then said the enchaunters vnto Pharao: this is the finger of God. And Pharaos heart remayned obstinate, and he hearkened not vnto them, euen as the Lorde had sayde.
Then the magicians said unto Pharaoh, This [is] the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
and the scribes say unto Pharaoh, `It `is' the finger of God;' and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the wonder-workers said to Pharaoh, This is the finger of God: but Pharaoh's heart was hard, and he did not give ear to them, as the Lord had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
The magicians said to Pharaoh,“It is the finger of God!” But Pharaoh’s heart remained hard, and he did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
11Og trollmennene kunne ikke stå fram for Moses på grunn av byllene; for byllene var på trollmennene og på alle egypterne.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, over dine tjenere og over ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
13Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.
8Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.
9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Og Moses og Aron gjorde alle disse under for Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene dra ut av landet sitt.
20Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
8Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.
32Men Farao forherdet også denne gangen sitt hjerte, og han ville ikke la folket dra.
9Når Farao sier til dere: Vis et tegn, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange.
10Da gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran Farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange.
11Da kalte også Farao på de vise mennene og trollmennene. Egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster.
7Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
18Trollmennene prøvde med sine trolldomskunster å frambringe lus, men de kunne ikke. Det var lus på mennesker og på dyr.
3Jeg skal forherde Faraos hjerte og gjøre mine tegn og under mange i landet Egypt.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Da vil jeg få min ære på Farao og på hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
7Men trollmennene gjorde det samme med sine trolldomskunster og lot frosker komme opp over landet Egypt.
8Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Be Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra for å ofre til Herren.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
9Han som sendte tegn og under inn i din midte, Egypt, over Farao og over alle hans tjenere.
1Da sa HERREN til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med Farao. Med sterk hånd skal han la dem gå, ja, med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
17Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil vinne meg ære på Farao og på hele hans hær, på hans stridsvogner og på hans ryttere.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
20Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo vannet som var i Nilen for øynene på Farao og hans tjenere, og alt vannet i Nilen ble til blod.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
11ingen som kunne måle seg med ham i alle de tegnene og underene som Herren sendte ham for å gjøre i landet Egypt, for farao og for alle tjenerne hans og hele landet hans,
17For Skriften sier til farao: Nettopp til dette har jeg reist deg opp, for at jeg skal vise min kraft på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
29at HERREN sa til Moses: Jeg er HERREN. Tal til Farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
24Herren gjorde slik, og det kom voldsomme svermer av fluer inn i Faraos hus, i hans tjeneres hus og i hele landet Egypt. Landet ble fordervet av fluesvermene.