2 Mosebok 7:13
Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
Men Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt.
Likevel ble faraos hjerte stivt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Og Faraos hjerte ble forherdet, så han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
Og faraos hjerte ble hardt, og han hørte dem ikke, slik Herren hadde sagt.
Likevel ble Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, slik at han ikke hørte på dem, etter som HERREN hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Yet Pharaoh’s heart was hardened, and he would not listen to them, just as the Lord had said.
Men Faraos hjerte forble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Og Pharaos Hjerte forhærdedes, at han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
And he hardened Pharaoh's heart, that he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke hørte på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
And he hardened Pharaoh's heart, that he did not listen to them, as the LORD had said.
Faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, som Herren hadde sagt.
Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
ad yet for all that Pharaos herte was hardened, so that he herkened not vnto the, euen as the Lorde had sayde.
So Pharaos hert was hardened, and he herkened not vnto them, euen as the LORDE had sayde.
So Pharaohs heart was hardened, and hee hearkened not to them, as the Lorde had saide.
And he helde Pharaos heart that he hearkened not vnto them, euen as the Lorde had sayde.
And he hardened Pharaoh's heart, that he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
And Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
And Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
But Pharaoh's heart was made hard, and he did not give ear to them, as the Lord had said.
Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
Yet Pharaoh’s heart became hard, and he did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
15Gå til Farao om morgenen. Se, han går ut til vannet. Du skal stille deg ved Nilens bredd for å møte ham, og staven som ble til en slange, skal du ta i hånden.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
22Men egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Og Moses og Aron gjorde alle disse under for Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene dra ut av landet sitt.
20Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.
19Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
32Men Farao forherdet også denne gangen sitt hjerte, og han ville ikke la folket dra.
3Jeg skal forherde Faraos hjerte og gjøre mine tegn og under mange i landet Egypt.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
7Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.
8Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Da vil jeg få min ære på Farao og på hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
8Og Herren sa til Moses og til Aron:
9Når Farao sier til dere: Vis et tegn, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange.
10Da gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran Farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange.
11Da kalte også Farao på de vise mennene og trollmennene. Egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster.
12Hver av dem kastet staven sin, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.
17Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil vinne meg ære på Farao og på hele hans hær, på hans stridsvogner og på hans ryttere.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå forbi. For Herren din Gud forherdet hans ånd og gjorde hjertet hans hårdnakket, for å gi ham i din hånd, slik det viser seg i dag.
20Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo vannet som var i Nilen for øynene på Farao og hans tjenere, og alt vannet i Nilen ble til blod.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
1Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
8forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
6Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem; slik gjorde de.
1Da sa HERREN til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med Farao. Med sterk hånd skal han la dem gå, ja, med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.