2 Mosebok 8:32
Men Farao forherdet også denne gangen sitt hjerte, og han ville ikke la folket dra.
Men Farao forherdet også denne gangen sitt hjerte, og han ville ikke la folket dra.
Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gangen og lot ikke folket fare.
Og Farao hardnet sitt hjerte denne gangen også, og han ville ikke la folket gå.
Men også denne gang herdet farao sitt hjerte og lot ikke folket dra.
Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå.
Men Farao herdet sitt hjerte igjen og ville ikke la folket gå.
Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå.
Men Pharao forhærdede ogsaa denne Gang sit Hjerte og lod ikke Folket fare.
And Pharaoh hardened his heart at this time also, neither would he let the people go.
Men Farao forherdet sitt hjerte igjen denne gangen også, og han lot ikke folket dra.
And Pharaoh hardened his heart at this time also, neither would he let the people go.
Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket dra.
Men farao herdet hjertet sitt også denne gang og lot ikke folket dra.
Men farao forherdet hjertet sitt også denne gangen, og han lot ikke folket gå.
Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
But for all that, Pharao hardened his herte euen then also and wolde not let the people goo,
But Pharao hardened his hert eue then also, and let not ye people go.
Yet Pharaoh hardened his heart at this time also, and did not let the people goe.
And Pharao hardened his heart once more at this time, and dyd not let the people go.
And Pharaoh hardened his heart at this time also, neither would he let the people go.
Pharaoh hardened his heart this time also, and he didn't let the people go.
and Pharaoh hardeneth his heart also at this time, and hath not sent the people away.
And Pharaoh hardened his heart this time also, and he did not let the people go.
And Pharaoh hardened his heart this time also, and he did not let the people go.
But again Pharaoh made his heart hard and did not let the people go.
Pharaoh hardened his heart this time also, and he didn't let the people go.
But Pharaoh hardened his heart this time also and did not release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
13Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
8Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.
9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Og Moses og Aron gjorde alle disse under for Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene dra ut av landet sitt.
8Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd.
7Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
22Men egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.
19Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21Hvis du ikke vil la mitt folk dra, se, da sender jeg svermer av fluer over deg, over dine tjenere, over ditt folk og inn i husene deres. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, og også landet de er på.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Da vil jeg få min ære på Farao og på hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
1Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2Men hvis du nekter å la dem dra, se, da vil jeg slå hele ditt land med frosker.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren at fluesvermene må vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao være svikefull igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
31Herren gjorde etter Moses’ ord; han fjernet fluesvermene fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det ble ikke én igjen.
3Jeg skal forherde Faraos hjerte og gjøre mine tegn og under mange i landet Egypt.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For dersom du nekter å la dem gå og fortsatt vil holde dem tilbake,
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Men hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper inn i landet ditt.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå forbi. For Herren din Gud forherdet hans ånd og gjorde hjertet hans hårdnakket, for å gi ham i din hånd, slik det viser seg i dag.
24Herren gjorde slik, og det kom voldsomme svermer av fluer inn i Faraos hus, i hans tjeneres hus og i hele landet Egypt. Landet ble fordervet av fluesvermene.
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
1Da sa HERREN til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med Farao. Med sterk hånd skal han la dem gå, ja, med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
17Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil vinne meg ære på Farao og på hele hans hær, på hans stridsvogner og på hans ryttere.
27Da sendte Farao bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er ugudelige.
8forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen: