2 Mosebok 9:28
Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til HERREN, for det er nok med det veldige tordenværet og haglet! Så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger.
Be til Herren, for det er nok, at det ikke skal være mer av disse sterke torden og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren (for det holder) at det ikke skal bli flere tordener og hagl; så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.
Pray to the Lord, for we have had enough of God's thunder and hail. I will let you go; you don’t have to stay any longer.
'Be til Herren; for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå; dere skal ikke bli igjen lenger.'
Beder til Herren, at det er nok, at der skal ikke være (mere) Guds Torden og Hagel; saa vil jeg lade eder fare, at I skulle ikke længere bie.
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren om at det er nok av denne mektige torden og haglet, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli holdt lenger.
Entreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and you shall stay no longer.
Be til Herren; for nå har det vært nok av de mektige tordenskrall og hagl. Jeg skal la dere dra, og dere skal ikke bli lenger her."
Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.'
Be Jehova, for det har vært nok av denne voldsomme torden og hagl; og jeg vil la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl; jeg vil la dere dra, og dere skal ikke bli holdt tilbake lenger.»
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Intreat the LORD(for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Praye ye vnto the Lorde, that the thonder of God and hayle maye cease, and I will let you goo, and ye shall tarie no longer.
Yet praye ye vnto the LORDE, that the thonder & hayle of God maye ceasse, then wyl I let you go, that ye shal tary here no longer.
Pray ye vnto the Lorde (for it is ynough) that there be no more mightie thunders and haile, and I will let you goe, and yee shall tarie no longer.
Pray ye vnto the Lorde, that these thundringes of God and hayle may be sufficient, and I will let you go, and ye shall tary no longer.
Intreat the LORD (for [it is] enough) that there be no [more] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
make ye supplication unto Jehovah, and plead that there be no voices of God and hail, and I send you away, and ye add not to remain.'
Entreat Jehovah; for there hath been enough of `these' mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Make prayer to the Lord; for there has been enough of these thunderings of God and this ice-storm; and I will let you go and will keep you no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
Pray to the LORD, for the mighty thunderings and hail are too much! I will release you and you will stay no longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.
33Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
28Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren at fluesvermene må vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao være svikefull igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
16Da kalte Farao i all hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.
17Men tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren, deres Gud, at han bare tar denne dødsplagen bort fra meg.
18Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det hagle svært voldsomt, slik det ikke har vært i Egypt fra det ble grunnlagt og til nå.
19Send derfor straks bud og samle buskapen din og alt du har ute på marken. For over hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir tatt inn, skal haglet falle, og de skal dø.
26Bare i landet Gosen, der israelittene var, kom det ikke hagl.
27Da sendte Farao bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er ugudelige.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
22Da sa Herren til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så det kommer hagl over hele landet Egypt, over mennesker og dyr og over hver plante på marken i hele landet Egypt.
23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
8Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Be Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra for å ofre til Herren.
9Moses sa til Farao: Du skal ha æren av å bestemme tiden: Når skal jeg gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene blir utryddet fra deg og dine hus og bare blir igjen i elven?
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Men hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper inn i landet ditt.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For dersom du nekter å la dem gå og fortsatt vil holde dem tilbake,
11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og spise opp alle plantene i landet, alt som haglet har latt stå igjen.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, over dine tjenere og over ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
15For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
25Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
24Da kalte Farao på Moses og sa: Gå og tjen Herren! Bare småfeet og storfeet deres må bli igjen; barna deres kan også gå med dere.
11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.
8Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.
1Etter dette gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.