Skapelsen fullføres; den sjuende dagen velsignes og helliges
Slik ble himmelen og jorden fullført, med hele deres hær.
Den sjuende dagen fullendte Gud det verket han hadde gjort, og han hvilte den sjuende dagen fra alt sitt arbeid som han hadde gjort.
Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den hvilte han fra alt sitt arbeid, det som Gud hadde skapt og gjort.
Innledning til beretningen; jordens tilstand før vekst og regn
Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Mennesket formes av støv; Eden plantes med livets og kunnskapens tre
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
Elven fra Eden og de fire løpene navngis og beskrives
En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire løp.
Navnet på den første er Pison; den renner rundt hele landet Havila, der det er gull.
Og gullet i det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein.
Navnet på den andre elven er Gihon; det er den som renner omkring hele landet Kusj.
Navnet på den tredje elven er Tigris; det er den som renner øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.
Mannen settes i hagen; oppdrag og forbud om kunnskapens tre
Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
men av treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
Mannens ensomhet; dyr skapes og navngis, men ingen hjelper finnes
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
Og Adam ga navn til alle husdyr, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet en hjelper som var hans like.
Kvinnen dannes fra mannens ribbein; Adam erkjenner hennes slektskap
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
Ekteskapets enhet og uskyld uten skam
Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal bli én kropp.
De var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.