Slangen frister kvinnen og lover kunnskap

1

Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?

2

Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,

3

men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.

4

Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.

5

For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.

De spiser og innser sin nakenhet

6

Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.

7

Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.

Gud konfronterer, og paret skylder på hverandre

8

De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.

9

Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10

Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.

11

Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?

12

Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.

13

Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.

Dom over slangen og kunngjøring av fiendskap

14

Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet mer enn alt fe og mer enn alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.

15

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.

Dom over kvinnen: smerte og mannens herredømme

16

Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.

Dom over mannen: jorden forbannes, slit og død

17

Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.

18

Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.

19

I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

Eva navngis, og Gud gir dem klær av skinn

20

Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.

21

Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.

Utvisning fra hagen; kjeruber vokter livets tre

22

Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.

23

Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.

24

Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.