1 Mosebok 19:18
Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
Og Lot sa til dem: Å, ikke det, min Herre!
Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
But Lot said to them, "No, my lords, please!"
Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
Da sagde Loth til dem: Ak nei, Herre!
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
And Lot said to them, Oh, not so, my Lord.
Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
Lot sa til dem: Å nei, min Herre!
Than sayde Lot vnto them: Oh nay my LORde:
Then sayde Lot vnto the: Oh no my LORDE,
And Lot saide vnto them, Not so, I pray thee, my Lord.
And Lot sayde vnto them: Oh not so my Lordes.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
And Lot saith unto them, `Not `so', I pray thee, my lord;
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said to them, Not so, O my Lord;
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
But Lot said to them,“No, please, Lord!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da sa mennene til Lot: Har du her noen flere? Svigersønner, sønner og døtre, ja alle du har i byen, før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Lot gikk ut og talte til svigersønnene sine, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen. Men for svigersønnene hans virket han som en som bare spøkte.
15Da morgenen grydde, skyndet englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne på grunn av byens ondskap.
16Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa han: Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers går du til grunne.
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.
20Se, denne byen er nær nok å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit—er den ikke liten?—så skal jeg berge livet.
21Han sa til ham: Se, også i dette tar jeg hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge den byen du taler om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom inn i Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra fra Herren, ned fra himmelen.
4Før de la seg, kom mennene i byen, ja mennene i Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom inn til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem.
6Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket døren etter seg.
7og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann; la meg, jeg ber dere, føre dem ut til dere, og gjør med dem slik dere synes er godt. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet inn under beskyttelsen av mitt tak.
9De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte hånden ut, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren igjen.
1To engler kom til Sodoma ved kvelden; Lot satt i Sodomas port. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
28Han så ut mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellet, sammen med sine to døtre, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde?
25Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det går den rettferdige som den onde. Slikt være langt fra deg! Skal ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett?
26Da sa Herren: Finner jeg i Sodoma femti rettferdige i byen, vil jeg for deres skyld skåne hele stedet.
27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.
29Han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.
30Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der.
31Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
32Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
8Da sa Abram til Lot: La det ikke være strid, jeg ber deg, mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er brødre.
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den var godt vannet overalt — før Herren ødela Sodoma og Gomorra — som Herrens hage, som landet Egypt, helt ned mot Soar.
11Da valgte Lot for seg hele Jordansletten, og Lot brøt opp og dro østover. Slik skilte de lag, den ene fra den andre.
12Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine nær Sodoma.
7Men han reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de lovløses skitne livsførsel.
29Men den samme dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
32Husk Lots kone.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
16Mennene brøt opp derfra og så ut mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
17Da sa Herren: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?