Dommernes bok 20:12
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for ondskap som har skjedd blant dere?
Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamin, og sa: Hvilket ondskap er dette som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte menn til hele Benjamins stamme og sa: «Hva er dette for en ondskap som har skjedd blant dere?
The tribes of Israel sent men throughout the tribe of Benjamin, saying, "What is this awful crime that has been committed among you?"
Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'
Og Israels Stammer sendte Mænd til alle Benjamins Stammer og lode sige: Hvad er dette for en Ondskab, som er skeet iblandt eder?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is done among you?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?
And the tribes of Israel sent men throughout all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is done among you?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette onde som har blitt gjort blant dere?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is come to pass among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is done among you?
and the trybes of Israel sent men vnto all the kinreds of BenIamin, and caused to saye vnto them: What maner of wickydnes is this, that is done amonge you?
And the tribes of Israel sent men through al the tribe of Beniamin, saying, What wickednesse is this that is committed among you?
And the tribes of Israel sent men thorowe all the tribe of Beniamin, saying: What wickednesse is this that is committed among you?
¶ And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness [is] this that is done among you?
The tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is happen among you?
And the tribes of Israel send men among all the tribes of Benjamin, saying, `What `is' this evil which hath been among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is come to pass among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is come to pass among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin saying, What is this evil which has been done among you?
The tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, "What wickedness is this that is happen among you?
The tribes of Israel sent men throughout the tribe of Benjamin, saying,“How could such a wicked thing take place?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
6Jeg tok medhustruen min, skar henne i stykker og sendte delene omkring i hele Israels land; for de har gjort en skamløs ugjerning og dårskap i Israel.
7Se, dere er alle israelitter; kom nå med råd og beslutning her.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen av oss vender hjem til sitt hus.
9Dette er det vi vil gjøre med Gibea: Vi vil gå opp mot den etter loddtrekning.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene fra byene talt til 26 000 menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som var 700 utvalgte menn.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
18Israelittene brøt opp, gikk opp til Guds hus og spurte Gud til råds: Hvem av oss skal gå først til kamp mot benjaminittene? Herren sa: Juda skal gå først.
19Nest morgen brøt israelittene opp og la leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21Benjaminittene rykket ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter.
29Israel la ut menn i bakhold rundt Gibea.
30Den tredje dagen gikk israelittene opp mot benjaminittene og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra sin plass og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sine steder, fra markene ved Gibea.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og kampen ble hard. Men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
37Bakholdsmennene skyndte seg og stormet inn i Gibea, rykket fram og slo hele byen med sverd.
38Det var et avtalt tegn mellom israelittene og bakholdet at de skulle la en stor flamme med røyk stige opp fra byen.
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
5Og israelittene sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp sammen med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en stor ed angående den som ikke kom opp til Herren i Mispa og sagt: Han skal visselig dø.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
23(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
41Da israelittene vendte om, ble benjaminittene forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
43Slik omringet de benjaminittene, forfulgte dem og tråkket dem ned uten vansker, øst for Gibea, mot soloppgangen.
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
17Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo alt som fantes i byene med sverd, både mennesker og dyr, alt de kom over. De satte også ild på alle byene de kom til.
20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.
21Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke striden nå dem i Gibea, de lovløses sønner?
30Alle som så det, sa: Slikt er aldri gjort eller sett fra den dagen da Israels barn dro opp fra landet Egypt til denne dag. Tenk over det, rådslå dere og si hva dere mener.
16Og se, en gammel mann kom om kvelden fra arbeidet sitt på marken. Han var også fra fjelllandet Efraim, og han bodde som fremmed i Gibea, men folkene på stedet var benjaminitter.
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa: