Dommernes bok 21:15

Norsk KJV Aug 2025

Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 21:6 : 6 Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
  • Dom 21:17 : 17 Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
  • 1 Krøn 13:11 : 11 David ble opprørt fordi Herren brøt ut mot Ussa; derfor kalles stedet Peres-Ussa den dag i dag.
  • 1 Krøn 15:13 : 13 For fordi dere ikke gjorde det første gang, brøt Herren vår Gud ut mot oss, fordi vi ikke søkte ham etter den rette ordning.
  • Jes 30:13 : 13 skal denne skylden bli for dere som et brudd som står for fall, som buler ut i en høy mur, og som plutselig, i et øyeblikk, raser sammen.
  • Jes 58:12 : 12 Dine etterkommere skal bygge opp de gamle øde steder; du skal gjenreise grunnvollene fra slekt etter slekt. Du skal kalles den som reparerer bruddet, gjenreiseren av veier så folk kan bo der.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    5Og israelittene sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp sammen med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en stor ed angående den som ikke kom opp til Herren i Mispa og sagt: Han skal visselig dø.

    6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.

    7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?

  • 84%

    16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?

    17Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.

    18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.

  • 80%

    12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med en mann. Dem førte de til leiren i Silo, som er i Kanaans land.

    13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.

    14Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.

  • 78%

    1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.

    2Folket kom til Guds hus og ble der for Herrens ansikt til kvelden. De løftet røsten og gråt sårt.

    3De sa: Å, Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle én stamme i Israel?

  • 77%

    10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.

    11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.

    12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?

    13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.

    15Den dagen ble benjaminittene fra byene talt til 26 000 menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som var 700 utvalgte menn.

  • 76%

    20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.

    21Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land.

    22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.

    23Benjamins sønner gjorde slik og tok seg, etter tallet, koner blant dem som danset, som de grep. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp igjen byene og bosatte seg der.

    24På den tiden dro israelittene derfra, hver til sin stamme og sin slekt, og de dro ut derfra, hver til sin arvelodd.

  • 3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?

  • 39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.

  • 75%

    41Da israelittene vendte om, ble benjaminittene forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.

    42De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.

  • 74%

    20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.

    21Benjaminittene rykket ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter.

    22Men Israels menn tok mot til seg og stilte seg igjen opp til strid på samme sted som den første dagen.

    23(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)

    24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.

    25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.

  • 74%

    31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.

    32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

  • 73%

    35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.

    36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.

  • 48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo alt som fantes i byene med sverd, både mennesker og dyr, alt de kom over. De satte også ild på alle byene de kom til.

  • 21Da svarte rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse og sa til høvdingene for Israels tusener:

  • 14Da lot Herren være å gjøre den ulykken han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

  • 20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.

  • 37De som ble talt av Benjamins stamme, var 35 400.

  • 7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.

  • 15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:

  • 16Se, det var disse som på Bileams råd førte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så det kom en plage over Herrens menighet.

  • 17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.

  • 45De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Langs veiene hogg de ned fem tusen av dem; de forfulgte dem hardt til Gidom og slo i hjel ytterligere to tusen.

  • 5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.