Dommernes bok 21:13
Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.
Hele menigheten sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmon-klippen, og tilbød dem fred.
Hele menigheten sendte budskap og kalte Benjamin, som var ved klippen Rimmon, og de kalte dem i fred.
Hele menigheten sendte noen til å snakke med Benjamins barn, som var i klippen Rimmon, og de ropte fredelig til dem.
Hele menigheten sendte noen for å tale til Benjamin-barna som var i klippen Rimmon, for å kalle dem tilbake.
Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.
Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn som oppholdt seg ved Rimmons klippe og ropte fred til dem.
Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte noen for å tale til benjaminittene som befant seg i Rimmon-klippen og for å invitere dem i fred.
Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud til benjaminittene som var ved Sela Rimmon og inviterte dem til fred.
Then the whole assembly sent a message to the Benjaminites at the rock of Rimmon, and they offered them peace.
Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var ved Rimon-klippen, og tilbød dem fred.
Da sendte den ganske Menighed hen, og de lode tale med Benjamins Børn, som vare i den Klippe Rimmon, og tilbøde dem Fred.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin who were in the rock Rimmon, and to call peaceably to them.
Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins sønner som var på klippen i Rimmon, og tilbød dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud og snakket til Benjamins barn som var på klippen Rimmon, og forkynte fred for dem.
Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins menn som var på klippen Rimmon for å tilby dem fred.
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Then sent the whole congregacion, and caused to talke with the children of BenIamin, which were in the stonie rocke of Rimo and called vnto them frendly.
Then the whole Congregation sent and spake with the children of Beniamin that were in the rocke of Rimmon, and called peaceably vnto them:
And the whole congregation sent and spake with the children of Beniamin that were in the rocke of Rimmon, and called peaceably vnto them.
And the whole congregation sent [some] to speak to the children of Benjamin that [were] in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
The whole congregation sent and spoke to the children of Benjamin who were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace to them.
And all the company send, and speak, unto the sons of Benjamin who `are' in the rock Rimmon, and proclaim to them peace;
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And all the meeting sent to the men of Benjamin who were in the rock of Rimmon, offering them peace.
The whole congregation sent and spoke to the children of Benjamin who were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace to them.
The entire assembly sent messengers to the Benjaminites at the cliff of Rimmon and assured them they would not be harmed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
17Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
19Da sa de: Se, det er hvert år en Herrens høytid i Silo, et sted nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.
21Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
23Benjamins sønner gjorde slik og tok seg, etter tallet, koner blant dem som danset, som de grep. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp igjen byene og bosatte seg der.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med en mann. Dem førte de til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene fra byene talt til 26 000 menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som var 700 utvalgte menn.
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
2Folket kom til Guds hus og ble der for Herrens ansikt til kvelden. De løftet røsten og gråt sårt.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
8Så sa de: Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa? Og se, det kom ingen til leiren fra Jabesj i Gilead til forsamlingen.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
45De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Langs veiene hogg de ned fem tusen av dem; de forfulgte dem hardt til Gidom og slo i hjel ytterligere to tusen.
46Slik var antallet av benjaminittene som falt den dagen: 25 000 menn som bar sverd; alle var tapre krigere.
47Men seks hundre menn vendte og flyktet ut i ørkenen til Rimmon-klippen, og de ble på Rimmon-klippen i fire måneder.
15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:
23(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
30Den tredje dagen gikk israelittene opp mot benjaminittene og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
12Da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp i krig mot dem.
13Israels barn sendte da til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, i Gileads land, Pinehas, sønn av Elasar, presten,
10Da sendte forsamlingen dit tolv tusen av de tapreste menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
16Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner til borgen, til David.
19Nest morgen brøt israelittene opp og la leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21Benjaminittene rykket ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter.
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse og sa til høvdingene for Israels tusener:
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
21Byene i Benjamins stamme etter deres familier var: Jeriko, Bet-Hogla og Kesis-dalen,
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
31Benjamin-slekten fra Geba bodde i Mikmas, Aja, Betel og de tilhørende landsbyene,