2 Samuelsbok 3:19
Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
Abner talte også med Benjamin. Deretter gikk Abner og talte med David i Hebron om alt som var godt i Israels øyne og i hele Benjamins hus’ øyne.
Abner talte også i benjaminittenes hørsel. Deretter gikk han til David i Hebron og la fram alt som var godt i Israels og i hele Benjamins hus’ øyne.
Abner talte også til Benjamin. Så gikk Abner for å tale til David i Hebron om alt som Israel og hele Benjamins hus fant godt.
Så snakket Abner også med benjamittene. Deretter gikk han til Hebron for å informere David om alt som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet var godt.
Abner talte også til benjaminittene, og han dro for å snakke med David i Hebron om alt som virket godt i Israels og hele Benjamins hus' øyne.
Og Abner talte også til Benjamin, og deretter dro han for å tale til David i Hebron om det som syntes godt for Israel, og hva som var bra for hele Benjamins hus.
Abner talte også for Benjamins påhør, og han dro til Hebron for å snakke med David om alt Israel og hele Benjamins hus mente var bra.
Abner talte også med Benjamins stamme, og deretter gikk Abner til Hebron for å si alt dette til David, som Israels og Benjamin-stammens godkjennelse.
Abner snakket også til Benjamin, og dro for å snakke med David i Hebron om alle de gode rådene som Israel og hele Benjamins hus ønsket.
Abner talte også til Benjamin og gikk i tillegg for å tale til David i Hebron alt som ville behage Israel og hele Benjamins hus.
Abner snakket også til Benjamin, og dro for å snakke med David i Hebron om alle de gode rådene som Israel og hele Benjamins hus ønsket.
Abner talte også med Benjaminittene. Deretter gikk han til David i Hebron for å fortelle ham alt som Israel og hele Benjamins hus var enige om.
Abner also spoke to the people of Benjamin and then went to Hebron to tell David everything that seemed good to Israel and the whole house of Benjamin.
Abner talte også i Benjamins ører. Deretter dro Abner til David i Hebron for å fortelle alt hva Israel og hele Benjamins hus fant godt.
Og Abner talede ogsaa for Benjamins Øren, og Abner gik ogsaa hen at tale for Davids Øren i Hebron alt det, som var godt for Israels Øine og for alt Benjamins Huses Øine.
And Abner also spake in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and that seemed good to the whole house of Benjamin.
Abner talte også til Benjamins stamme. Deretter gikk han for å tale med David i Hebron om alt det som virket godt både for Israel og for hele Benjamins hus.
And Abner also spoke in the ears of Benjamin. And Abner went to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and that seemed good to the whole house of Benjamin.
Abner talte også til Benjamins stammes menn. Deretter gikk Abner for å tale til David i Hebron om alt som Israel og hele Benjamins hus syntes var godt.
Abner talte også til Benjamins folk, og han gikk for å tale med David i Hebron om alt det som var godt i Israels og hele Benjamins øyne.
Abner talte også med Benjamin, og gikk deretter til Hebron for å fortelle David alt som plutselig hadde blitt godtatt av Israel og hele Benjamins hus.
Abner sa det samme til Benjamins folk; og han gikk til David i Hebron for å gjøre klart for ham hva Israel og hele Benjamins folk syntes var godt.
Abner spake also before the eares of Ben Iamin, and wente to speake before the eares of Dauid at Hebron all that Israel and the whole house of Ben Iamin was contente withall.
Also Abner spake to Beniamin, and afterward Abner went to speake with Dauid in Hebron, concerning all that Israel was content with, and the whole house of Beniamin.
And Abner spake in the eares of Beniamin: and afterward Abner went to speake in the eares of Dauid in Hebron all that Israel was content with and the whole house of Beniamin.
And Abner also spake in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and that seemed good to the whole house of Benjamin.
Abner also spoke in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and to the whole house of Benjamin.
And Abner speaketh also in the ears of Benjamin, and Abner goeth also to speak in the ears of David in Hebron all that `is' good in the eyes of Israel, and in the eyes of all the house of Benjamin,
And Abner also spake in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and to the whole house of Benjamin.
And Abner also spake in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and to the whole house of Benjamin.
And Abner said the same things to Benjamin: and he went to David in Hebron to make clear to him what seemed good to Israel and to all the people of Benjamin.
Abner also spoke in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and to the whole house of Benjamin.
Then Abner spoke privately with the Benjaminites. Abner also went to Hebron to inform David privately of all that Israel and the entire house of Benjamin had agreed to.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget hele folket.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
31Men Davids tjenere hadde felt av Benjamin og av Abners menn tre hundre og seksti mann.
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
17Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;
9og han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.
14Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
15Da reiste det seg tolv menn av Benjamin, som hørte til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere, og de gikk fram.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
16Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner til borgen, til David.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
7sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
17Og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren i Sauls hus, med sine femten sønner og sine tjue tjenere sammen med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
1Og da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og alle israelittene ble urolige.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.