2 Samuelsbok 2:14
Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og bryte for øynene våre.» Joab sa: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe for våre øyne.» Joab svarte: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: La de unge mennene stå frem og kjempe foran oss. Joab sa: La dem stå frem.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene komme fram og kjempe for oss.» Joab svarte: «La dem komme fram!»
Og Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss.» Og Joab sa: «La dem reise seg.»
Og Abner sa til Joab: La nå de unge menn reise seg og leke for oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: La de unge mennene komme fram og duellere foran oss. Joab svarte: La dem komme fram.
Abner sa til Joab: La våre unge menn komme frem og kjempe for oss! Joab svarte: La dem komme!
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge menn reise seg og spille for oss.» Og Joab svarte: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss!» Joab svarte: «La dem gjøre det!»
Then Abner said to Joab, 'Let the young men come forward and compete before us.' And Joab said, 'Let them come forward.'
Abner sa til Joab: 'La de unge mennene stå opp og kjempe for oss.' Joab svarte: 'La dem stå opp.'
Og Abner sagde til Joab: Kjære, lad de unge Karle gjøre sig rede og lege for vort Ansigt; og Joab sagde: Lad dem gjøre sig rede.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise, and play before us. And Joab said, Let them arise.
Abner sa til Joab: La de unge menn nå reise seg og kappes foran oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise and compete before us. And Joab said, Let them arise.
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe for oss. Joab svarte: La dem reise seg.
Og Abner sa til Joab: 'La de unge mennene reise seg, jeg ber deg, og la dem leke foran oss.' Og Joab sa: 'La dem reise seg.'
Abner sa til Joab: La de unge mennene stå opp og kjempe foran oss. Og Joab sa: La dem stå opp.
Abner sa til Joab: La de unge mennene komme frem og vise sin styrke for oss. Og Joab sa: La dem gjøre det.
And Abner sayde vnto Ioab: Let the yonge me get them vp, and playe before vs. Ioab sayde: Let them aryse.
Then Abner saide to Ioab, Let the yong men nowe arise, and play before vs; Ioab said, Let them arise.
And Abner sayde to Ioab: Let the young men nowe aryse, and play before vs. And Ioab sayde: Let them aryse.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise, and play before us. And Joab said, Let them arise.
Abner said to Joab, Please let the young men arise and play before us. Joab said, Let them arise.
And Abner saith unto Joab, `Let the youths rise, I pray thee, and they play before us;' and Joab saith, `Let them rise.'
And Abner said to Joab, Let the young men, I pray thee, arise and play before us. And Joab said, Let them arise.
And Abner said to Joab, Let the young men, I pray thee, arise and play before us. And Joab said, Let them arise.
And Abner said to Joab, Let the young men give a test of their strength before us. And Joab said, Let them do so.
Abner said to Joab, "Please let the young men arise and play before us!" Joab said, "Let them arise!"
Abner said to Joab,“Let the soldiers get up and fight before us.” Joab said,“So be it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
13Joab, Serujas sønn, og Davids tjenere dro også ut, og de møttes ved dammen i Gibeon. De satte seg, den ene flokken på den ene siden av dammen og den andre på den andre siden.
15Da reiste det seg tolv menn av Benjamin, som hørte til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere, og de gikk fram.
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
27Joab sa: Så sant Gud lever, om du ikke hadde tatt til orde, ville folket først i morgen ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner. Da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten mann av Davids tjenere og Asael.
31Men Davids tjenere hadde felt av Benjamin og av Abners menn tre hundre og seksti mann.
20Da så Abner seg tilbake og sa: Er du Asael? Han svarte: Det er jeg.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
17Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;
13Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
12Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt.
13Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og trakk seg inn i byen. Joab vendte da tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
30Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
10Da Joab så at han hadde fienden både foran og bak, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte seg opp mot arameerne.
11Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
12Så befalte David sine unge menn, og de drepte dem, skar av dem hendene og føttene og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isj-Bosjets hode og la det i Abners grav i Hebron.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
10Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, for at han skulle stille dem opp mot ammonittene.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
8Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa dem i møte. Joab hadde tatt på seg en kappe, og over den et belte med et sverd som hang i sliren ved hoftene; da han gikk fram, gled sverdet ut.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.