2 Samuelsbok 3:17
Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
Abner hadde også talt med Israels eldste og sagt: Allerede i går og i forigårs ville dere ha David til konge over dere.
Abner hadde hatt samtaler med Israels eldste og sagt: Allerede for lenge siden ønsket dere David som konge over dere.
Abner hadde allerede snakket med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere David som konge over dere.'
Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.
Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
Abner talte med Israels eldste og sa: Dere har lenge ønsket David som konge over dere.
Abner hadde talt med Israels eldste og sagt: For lenge siden ønsket dere selv David som konge over dere.
Abner hadde også snakket med Israels eldste og sagt: Tidligere ønsket dere David til konge over dere.
Abner talte med Israels eldste og sa: «Dere søkte etter David i gamle dager for at han skulle være deres konge.»
Abner hadde også snakket med Israels eldste og sagt: Tidligere ønsket dere David til konge over dere.
Abner hadde konferert med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere å gjøre David til konge over dere.'
Abner conferred with the elders of Israel and said, 'For some time you have wanted to make David your king.
Abner talte med Israels eldste og sa: «For lenge siden ønsket dere å ha David til konge over dere.
Og Abners Tale var med de Ældste af Israel, og han sagde: I have tilforn søgt efter David, at han skulde være Konge over eder.
And Abner had communication with the elders of Israel, saying, Ye sought for David in times past to be king over you:
Abner hadde samtaler med Israels eldste og sa: 'Dere ønsket David som konge over dere allerede før.'
And Abner had communication with the elders of Israel, saying, You sought for David in times past to be king over you.
Abner hadde samtaler med Israels eldste og sa: «Tidligere ønsket dere å ha David som konge over dere.
Abner hadde også hatt samtaler med Israels eldste, og sagt: «Dere har tidligere ønsket David som konge over dere.
Abner hadde også samtaler med Israels eldste og sa: «Tidligere ønsket dere at David skulle være konge over dere.
Så hadde Abner en samtale med Israels eldste og sa: I tidligere tid ønsket dere å gjøre David til konge over dere; gjør det nå:
And Abner talked with the Elders in Israel, and sayde: Youre myndes haue bene set afore tyme and longe a goo vpon Dauid, that he mighte be kynge ouer you,
And Abner had communication with the Elders of Israel, saying, Ye sought for Dauid in times past, that he might be your King.
And Abner had communication with the elders of Israel, saying: Ye sought for Dauid in times past, that he might be your king:
And Abner had communication with the elders of Israel, saying, Ye sought for David in times past [to be] king over you:
Abner had communication with the elders of Israel, saying, In times past you sought for David to be king over you:
And the word of Abner was with the elders of Israel, saying, `Heretofore ye have been seeking David for king over you,
And Abner had communication with the elders of Israel, saying, In times past ye sought for David to be king over you:
And Abner had communication with the elders of Israel, saying, In times past ye sought for David to be king over you:
Then Abner had a talk with the chief men of Israel, saying, In the past it was your desire to make David your king: so now, do it:
Abner had communication with the elders of Israel, saying, "In times past, you sought for David to be king over you.
Abner advised the elders of Israel,“Previously you were wanting David to be your king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
13Han sa: Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se ansiktet mitt før du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til Judas eldste: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, siden ordet fra hele Israel allerede er kommet til kongen, til hans hus?
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;
9og han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
16Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
17Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
4Så kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte også David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.
13Se nå kongen dere har valgt og bedt om! Se, Herren har satt en konge over dere.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.