2 Samuelsbok 3:37
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
Hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
Den dagen forsto alle folkene og hele Israel at kongen ikke sto bak drapet på Abner, sønn av Ner.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
Alle folkene og hele Israel forsto den dagen at det ikke var av kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
Den dagen innså alt folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
For hele folket og alt Israel forsto den dagen at det ikke var kongens sak å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
På den dagen forsto hele Israel og hele folket at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
So on that day all the people and all Israel knew that the king had no part in the killing of Abner son of Ner.
Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
Og alt Folket og ganske Israel kjendte paa den samme Dag, at det var ikke skeet af Kongen at lade slaae Abner, Ners Søn, ihjel.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
Og alt folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
For all the people and all Israel understood that day that it was not the king's doing to kill Abner the son of Ner.
Samme dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
Den dagen skjønte alt folket, ja, hele Israel, at det ikke var kongens vilje å ta livet av Abner, sønn av Ner.
Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
Så det ble klart for Israel og hele folket den dagen at kongen ikke var ansvarlig for Abners død, Ners sønn.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
And all the people and all Israel perceaued the same daye, that it came not of the kynge, that Abner the sonne of Ner was slayne.
For all the people and all Israel vnderstoode that day, howe that it was not the Kings deede that Abner the sonne of Ner was slaine.
For all the people and all Israel vnderstoode that day, how that it was not the kinges deede that Abner the sonne of Ner was slayne.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to kill Abner the son of Ner.
and all the people know, even all Israel, in that day, that it hath not been from the king -- to put to death Abner son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So it was clear to Israel and to all the people on that day that the king was not responsible for the death of Abner, the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to kill Abner the son of Ner.
All the people and all Israel realized on that day that the killing of Abner son of Ner was not done at the king’s instigation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget hele folket.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
17Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
1Og da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og alle israelittene ble urolige.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;
31Men Davids tjenere hadde felt av Benjamin og av Abners menn tre hundre og seksti mann.
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
22Da sa David til Abjatar: Jeg visste det den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har forvoldt døden til alle i din fars hus.
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
13Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.