ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.
Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at verken hærførere eller tjenere betyr noe for deg. I dag forstår jeg at om Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da hadde det behaget deg.
Joab gikk inn i kongens hus og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere som risikerte livet for deg og for dine sønner og døtre.'
ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.
For du elsker fiendene dine og hater vennene dine. Du har i dag vist at du ikke bryr deg om hverken ledere eller tjenere: For nå skjønner jeg at hadde Absalom levd, og vi alle hadde dødd i dag, ville det gledet deg.
Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. I dag har du gjort det klart at du ikke bryr deg om førerne og tjenerne, for jeg ser at hvis Absalom levde og vi alle var døde i dag, ville det vært bedre for deg.
Joab kom inn til kongen i huset og sa: 'I dag har du ydmyket alle tjenerne dine, de som i dag har reddet både ditt eget liv, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.'
Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.
«For du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag sagt at du ikke gjør forskjell på ledere og tjenere; jeg ser nå at om Absalom hadde levd og vi alle hadde omkommet, så ville det tilfredsstille deg.»
Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.
Joab kom inn i huset til kongen og sa: "I dag har du gjort alle dine tjenere skamfulle, de som i dag har reddet ditt liv, livene til dine sønner og døtre, dine hustruer og dine medhustruer!"
Joab came into the house to the king and said, "Today you have humiliated all your servants who have saved your life today, and the lives of your sons and daughters, your wives, and your concubines.
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'
at du elsker dem, som hade dig, og hader dem, som elske dig; thi du giver tilkjende idag, at du (skjøtter) intet om Høvedsmændene og Tjenerne, thi jeg fornemmer idag, at om Absalom levede, og vi vare alle døde idag, at det havde da været ret for dine Øine.
In that thou lovest thine enemies, and hatest thy friends. For thou hast declared this day, that thou regardest neither princes nor servants: for this day I perceive, that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it had pleased thee well.
Du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om hverken høvdinger eller tjenere. For jeg ser i dag at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde dødd, ville det vært bedre for deg.
In that you love your enemies and hate your friends. For you have declared today that you regard neither princes nor servants; for I perceive this day, that if Absalom had lived, and all we had died today, then it would have pleased you well.
fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg, for du har i dag vist at du ikke bryr deg om ledere og tjenere, for jeg skjønner i dag at hvis Absalom hadde levd og vi alle var døde i dag, så hadde det vært rett i dine øyne.
ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
Det virker som om du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. Du har vist at dine høvdinger og tjenere ikke betyr noe for deg. Nå ser vi at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde i dag, så ville det vært riktig i dine øyne.
in that thou lovest them that hate thee, and hatest them that love thee. For thou hast declared this day, that princes and servants are nought unto thee: for this day I perceive, that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it had pleased thee well.
in that thou louest them that hate the, and hatest those that loue ye. For to daye thou shewest thy selfe, that thou carest not for the captaynes and seruauntes: For I perceaue this daye, that yf Absalom onely were alyue, and we all deed this daye, thou woldest thynke it were well.
In that thou louest thine enemies, and hatest thy friendes: for thou hast declared this day, that thou regardest neither thy princes nor seruants: therefore this day I perceiue, that if Absalom had liued, and we all had dyed this day, that then it would haue pleased thee well.
In that thou louest thyne enemies, and hatest thy frendes: For thou hast declared this day, that thou regardest neither thy princes nor seruauntes: And this day I do perceaue, that if Absalom had lyued, and all we had died this day, that had pleased thee well.
In that thou lovest thine enemies, and hatest thy friends. For thou hast declared this day, that thou regardest neither princes nor servants: for this day I perceive, that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it had pleased thee well.
in that you love those who hate you, and hate those who love you. For you have declared this day, that princes and servants are nothing to you: for this day I perceive that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it had pleased you well.
to love thine enemies, and to hate those loving thee, for thou hast declared to-day that thou hast no princes and servants, for I have known to-day that if Absalom `were' alive, and all of us to-day dead, that then it were right in thine eyes.
in that thou lovest them that hate thee, and hatest them that love thee. For thou hast declared this day, that princes and servants are nought unto thee: for this day I perceive, that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it had pleased thee well.
in that thou lovest them that hate thee, and hatest them that love thee. For thou hast declared this day, that princes and servants are nought unto thee: for this day I perceive, that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it had pleased thee well.
For your haters, it seems, are dear to you, and your friends are hated. For you have made it clear that captains and servants are nothing to you: and now I see that if Absalom was living and we had all been dead today, it would have been right in your eyes.
in that you love those who hate you, and hate those who love you. For you have declared this day, that princes and servants are nothing to you. For today I perceive that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it would have pleased you well.
You seem to love your enemies and hate your friends! For you have as much as declared today that leaders and servants don’t matter to you. I realize now that if Absalom were alive and all of us were dead today, it would be all right with you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
27Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere.
19Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Burde jeg ikke tjene hans sønn? Som jeg tjente din far, slik vil jeg tjene deg.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
41Du ga meg mine fienders nakker, så jeg kunne ødelegge dem som hater meg.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
21Skulle ikke jeg hate dem, Herre, som hater deg? Og er jeg ikke fylt av harme over dem som reiser seg mot deg?
22Jeg hater dem med et fullkomment hat; jeg regner dem som mine fiender.
43Dere har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
19Se mine fiender, for de er mange, og de hater meg med grusomt hat.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
27Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem – før dem hit og drep dem foran meg.