2 Samuelsbok 14:30
Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett fyr på det!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
Da sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Absaloms tjenere satte fyr på åkeren.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygninger der. Gå og sett fyr på den.» Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
Så sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett ild på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.
Da sa Absalom til sine tjenere: «Se, Joab har et åkeren stykke ved siden av mitt, med bygg. Gå og sett ild på det.» Så satte Absaloms tjenere ild på åkeren.
Da sa han til sine tjenere: 'Se, Joab har en åker ved siden av min, med bygg på. Gå og sett fyr på den.' Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.
Derfor sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er i nærheten av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa Absalom til sine tjenere: 'Se, Joabs jord ligger nær min, og der dyrker han bygg. Gå så og sett den i brann!' Og Absaloms tjenere satte marken i brann.
Derfor sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er i nærheten av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har en åker ved siden av min med bygg på den. Gå og tenn ild på den.» Så tente Absaloms tjenere ild på åkeren.
Then Absalom said to his servants, 'Look, Joab’s field is next to mine, and he has barley there. Go and set it on fire.' So Absalom’s servants set the field on fire.
Absalom sa til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den.' Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
Da sagde han til sine Tjenere: Seer Joabs Stykke (Ager) ved Siden af min, og han har Byg der; gaaer og sætter Ild derpaa; da satte Absaloms Tjenere Ild paa det Stykke.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på det." Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.
Therefore he said to his servants, See, Joab's field is near mine, and he has barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Da sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Så sa han til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett fyr på det.' Så satte Absaloms tjenere fyr på kornet.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.» Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte så åkeren i brann.
Then sayde he vnto his seruauntes: Ye knowe Ioabs pece of londe that lyeth by myne, and he hath barlye theron: go youre waye therfore and set fyre vpon it. So Absaloms seruauntes sett fyre vpon Ioabs pece of londe.
Therefore he sayde vnto his seruants, Beholde, Ioab hath a fielde by my place, and hath barley therein: go, and set it on fire: and Absaloms seruants set the field on fire.
Therfore he sayde vnto his seruauntes: Behold, Ioab hath a field by my place, & he hath barlye therin: Go, & set it on fyre. And Absaloms seruauntes set it on fire.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Therefore he said to his servants, Behold, Joab's field is near mine, and he has barley there; go and set it on fire. Absalom's servants set the field on fire.
And he saith unto his servants, `See, the portion of Joab `is' by the side of mine, and he hath barley there; go, and burn it with fire;' and the servants of Absalom burn the portion with fire.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
So he said to his servants, See, Joab's field is near mine, and he has barley in it; go and put it on fire. And Absalom's servants put the field on fire.
Therefore he said to his servants, "Behold, Joab's field is near mine, and he has barley there. Go and set it on fire." Absalom's servants set the field on fire.
So he said to his servants,“Look, Joab has a portion of field adjacent to mine and he has some barley there. Go and set it on fire.” So Absalom’s servants set Joab’s portion of the field on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.
11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
17De tok Absalom, kastet ham ned i en stor grop i skogen og bygde en svært stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han levde, hadde Absalom reist seg et minnesmerke som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd. Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og til denne dag heter det Absaloms minnesmerke.
9Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
10En mann så det og meldte det til Joab og sa: Se, jeg så Absalom henge i en eik.
14Vi gjorde et angrep i keretittenes Negev og mot området som hører Juda til, og i Kalebs Negev; og vi brente Siklag.
12For det er en ild som fortærer til undergang og som ville rykke opp all min grøde.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
5Da han hadde tent faklene, slapp han dem inn i filisternes åkrer med stående korn og brente opp både kornbåndene og det stående kornet, og dessuten vingårdene og olivenlundene.
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
6Bryter det ut ild og den tar i tornekrattet, slik at kornstakker, stående korn eller hele marken brenner opp, skal den som tente ilden, gjøre full erstatning.