Dommernes bok 15:5
Da han hadde tent faklene, slapp han dem inn i filisternes åkrer med stående korn og brente opp både kornbåndene og det stående kornet, og dessuten vingårdene og olivenlundene.
Da han hadde tent faklene, slapp han dem inn i filisternes åkrer med stående korn og brente opp både kornbåndene og det stående kornet, og dessuten vingårdene og olivenlundene.
Han tente faklene og slapp dem ut i filisternes åkrer med korn på rot. Slik brente han både kornbinger og stående korn, og dessuten vinmarker og olivenlunder.
Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes kornåkre. Slik brente han både kornstakkene og den stående kornåkeren, ja, også vinmarkene og olivenlundene.
Og han tente på faklene og slapp dem inn i filisternes stående korn og satte ild på både kornbåndene og det stående kornet og vingårdene og olivenlundene.
Samson tente faklene og slapp revene inn i filisternes kornåker. Dermed satte han fyr på kornet, kornsiloene, vingårdene og olivenlundene, og alt brant.
Og da han hadde tent faklene, slapp han dem ut i filisternes stående korn, og brente både kornstaurene og det stående kornet, samt vingårdene og olivenlundene.
Og da han hadde tent på faklene, lot han dem gå inn i filistenes åker, og brente opp både kornhøstene og det stående kornet, med vinmarkene og oliventrærne.
Han tente på faklene og slapp dem inn i filisternes korn på rot, og han satte fyr både på kornband og det stående kornet og olivenlundene.
Han tente på faklene og slapp revene ut i filisternes kornåkre. Han brente opp både kornbåndene og hele åkeren, sammen med vingårdene og olivenlundene.
Da han hadde tent på faklene, slapp han dem løs i filisternes åkre, og brant opp både kornbåndene og kornet som stod, samt vingårdene og olivenlundene.
Da han hadde tent ild på stokkene, lot han dem løpe fritt inn i filisternes kornåkre, og brente både aksene og den voksende kornavlingen, samt vingårdene og olivenlundene.
Da han hadde tent på faklene, slapp han dem løs i filisternes åkre, og brant opp både kornbåndene og kornet som stod, samt vingårdene og olivenlundene.
Han tente faklene i brann og slapp dem ut blant filistrenes åkerbånd, så alt korn fra kornstakkene, til og med vingårdene og olivenlundene, ble brent opp.
Then he lit the torches and released the foxes into the standing grain of the Philistines. He burned up both the shocks of grain and the standing grain, as well as the vineyards and olive groves.
Han tente faklene og slapp revene inn i filistrenes kornmarker. Slik satte han ild på både kornbånd, stående korn, vingårder og olivenlunder.
Og han tændte Ild i Blussene og lod dem fare ind i Philisternes staaende Korn; og han satte Ild baade paa Neg og paa staaende Korn og paa Oliehaver.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing corn of the Philistines, and burnt up both the shocks, and also the standing corn, with the vineyards and olives.
Da han satte fakkelen i brann, slapp han revene inn i filistrenes åker, og brant både kornet på rot og det som var samlet, med vingårder og olivenhager.
When he had set the torches on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burned up both the shocks and the standing grain, as well as the vineyards and olives.
Da han hadde tent faklene, lot han dem løpe ut i filisternes åkrer, og alt det bundne kornet og det stående kornet brant opp, samt olivengårdene.
Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes stående korn, og brente det opp fra kornskurene til det stående kornet, selv vinmarkene og olivenlundene.
Da han hadde tent på faklene, slapp han dem ut i filisternes stående korn, og brente opp både kornet og de stående kornbåndene, og også olivenlundene.
Deretter satte han fyr på kubbene og slapp revene løs blant filisternes umodne korn, og både kornet som lå i bunter og det som sto på rot, samt vingårdene og oliventrærne, ble satt i brann.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the oliveyards.
and kynled the same with fyre, and let them go amonge the Philistynes corne, and thus he brent ye stoukes and the stondinge corne, and ye vynyardes, and the olyue trees.
And when he had set the brandes on fire, he sent them out into the standing corne of the Philistims, and burnt vp both the rickes and the standing corne with the vineyardes and oliues.
And when he had set the brandes on fire, he sent them out into the standyng corne of the Philistines, & burnt vp both the reaped corne, and also the standing, with the vineyardes and oliues.
And when he had set the brands on fire, he let [them] go into the standing corn of the Philistines, and burnt up both the shocks, and also the standing corn, with the vineyards [and] olives.
When he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the olive groves.
and kindleth fire in the torches, and sendeth `them' out into the standing corn of the Philistines, and burneth `it' from heap even unto standing corn, even unto vineyard -- olive-yard.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the oliveyards.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the oliveyards.
Then firing the sticks, he let the foxes loose among the uncut grain of the Philistines, and all the corded stems as well as the living grain and the vine-gardens and the olives went up in flames.
When he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the olive groves.
He lit the torches and set the jackals loose in the Philistines’ standing grain. He burned up the grain heaps and the standing grain, as well as the vineyards and olive groves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Samson: Nå står jeg uten skyld overfor filisterne, selv om jeg gjør dem ondt.
4Så gikk Samson og fanget tre hundre rever. Han tok fakler, bandt dem hale mot hale og satte en fakkel mellom hver av de to halene.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til mannen fra Timna, fordi han tok hans kone og ga henne til hans ledsager. Så dro filisterne opp og brente henne og hennes far med ild.
7Da sa Samson til dem: Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter vil jeg holde opp.
8Han slo dem hofte og lår med stort mannefall. Deretter dro han ned og bodde på toppen av klippen Etam.
9Filisterne dro så opp, slo leir i Juda og spredte seg i Lehi.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor er dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre mot ham slik han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
13De sa til ham: Nei, vi vil bare binde deg fast og gi deg i deres hånd; men vi skal i alle fall ikke drepe deg. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham. Men Herrens Ånd kom mektig over ham, og tauene som var på armene hans ble som lin som er svidd av ild, og bindingene løsnet fra hendene hans.
15Han fant en fersk kjeve av et esel, rakte ut hånden og tok den, og med den slo han tusen mann i hjel.
16Da sa Samson: Med eselkjeven, haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen mann i hjel.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
1En tid etter, ved hvetesankingen, besøkte Samson sin kone med et kje. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta fra oss det vi eier? Er det ikke slik?
7Samson sa til henne: Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, da blir jeg svak og blir som en hvilken som helst annen mann.
8Fyrstene blant filisterne kom da til henne med sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens menn lå i bakhold og ventet i rommet, sa hun til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han røk buestrengene i stykker som en tråd av lin ryker når den kommer nær ild. Så fikk de likevel ikke vite hemmeligheten med styrken hans.
4Men faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren, at han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5Så gikk Samson ned, sammen med far og mor, til Timna. Da de kom til vingårdene ved Timna, se, en ung løve kom brølende imot ham.
6Da kom Herrens ånd kraftig over ham, og han rev den i stykker som han ville ha revet et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte verken faren eller moren hva han hadde gjort.
7Så gikk han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
19Da kom Herrens ånd over ham. Han gikk ned til Asjkelon, drepte tretti av deres menn, tok byttet deres og gav klesskift til dem som hadde forklart gåten. Han ble meget vred, og han dro opp til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til den kameraten som hadde vært hans forlover.
29Så grep Samson om de to midterste søylene som huset sto på og som bar det, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: La meg dø sammen med filisterne! Så bøyde han seg med all sin kraft, og huset falt over fyrstene og over hele folket som var der inne. De han drepte ved sin død, var flere enn dem han hadde drept mens han levde.
12Da de lot gudene sine bli igjen der, ga David befaling, og de ble brent opp.
13Men filisterne bredte seg igjen utover i dalen.
6Bryter det ut ild og den tar i tornekrattet, slik at kornstakker, stående korn eller hele marken brenner opp, skal den som tente ilden, gjøre full erstatning.
23Fyrstene blant filisterne samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å holde fest. De sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i våre hender.
24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt i våre hender vår fiende, han som ødela landet vårt og drepte mange av oss.
1Samson gikk ned til Timna og fikk se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
30Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
20Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Da grep filisterne ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, bandt ham med bronselenker, og han måtte male korn i fengselet.
12Dalila tok da nye tau og bandt ham med dem. Så sa hun: Filisterne er over deg, Samson! Og menn lå i bakhold i rommet. Men han røk dem av armene som en tråd.
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og dro med seg vevpluggen og renningen sammen med veven.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene blant filisterne var der. På taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;
16Han førte ham ned, og se, de lå spredt utover hele området, de spiste og drakk og danset på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og fra landet Juda.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
3Han ble liggende til midnatt; ved midnatt sto han opp, tok byportens dører med de to stolpene, tok dem løs med tverrbommen og det hele, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av høyden som ligger foran Hebron.
5Se, da den var hel, var den ikke brukbar til noe arbeid; hvor mye mindre er den egnet til noe arbeid nå, når ilden har fortært den og den er brent?
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
10De brente alle byene de bodde i, og alle de vakre borgene, med ild.
33Han slo også deres vinranker og fikentrær og brøt trærne i deres land.
9Han tok av det med hendene og gikk videre mens han spiste. Han kom til faren og moren og gav dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen ut av løvekadavret.
21Der lot de sine avgudsbilder bli igjen, og David og mennene hans brente dem.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne nærmere for å gå til kamp mot Israel. Men den dagen lot Herren det tordne med mektig torden over filisterne; han brakte dem i forvirring, og de ble slått av Israel.