Dommernes bok 20:13
Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
Utlever nå de onde mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort ondskapen fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'
Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
Nå, gi oss mennene som har begått forbrytelser i Gibeah, så vi kan dømme dem til døden og fjerne det onde fra Israel.
Gi nå fra dere disse onde mennene i Gibea, så vi kan straffe dem og rense Israel for ondskapen. Men Benjamins barn ville ikke høre på Israels barn.
"Overgi nå de mennene i Gibea som er lovløse, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel." Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
Overgi nå de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og rydde ut ondskapen fra Israel.» Men Benjaminittene ville ikke høre på sine brødres røst, israelittene.
Now hand over the wicked men of Gibeah so that we may put them to death and purge the evil from Israel." But the Benjaminites would not listen to their fellow Israelites.
Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Saa giver nu de Mænd frem, de Belials Børn, som ere i Gibea, at vi kunne slaae dem ihjel og borttage den Onde af Israel; men Benjamins Børn vilde ikke høre deres Brødres, Israels Børns, Røst.
Now therefore deliver us the men, the children of Belial, which are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But the children of Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel:
Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.
Now therefore deliver up the men, the worthless fellows, who are in Gibeah, that we may put them to death, and remove evil from Israel. But the children of Benjamin would not listen to their brothers, the children of Israel.
Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Gi nå opp de udugelige menn i Gibea, så vi kan ta livet av dem og rydde ut ondskapen fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
Delyuer here therfore the men the children of Belial at Gibea, that we maye put them to death, and do awaye the euell out of Israel. Neuertheles the children of BenIamin wolde not folowe the voyce of their brethren the children of Israel,
Nowe therefore deliuer vs those wicked men which are in Gibeah, that we may put them to death, and put away euill from Israel: but the children of Beniamin would not obey the voyce of their brethren the children of Israel.
Nowe therfore deliuer vs the men, those children of belial whiche are in Gibea, that we may slea them, and put away euill from Israel.
Now therefore deliver [us] the men, the children of Belial, which [are] in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But the children of Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel:
Now therefore deliver up the men, the base fellows, who are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But Benjamin would not listen to the voice of their brothers the children of Israel.
And now, give up the men -- sons of worthlessness -- which `are' in Gibeah, and we put them to death, and we put away evil from Israel.' And `the sons of' Benjamin have not been willing to hearken to the voice of their brethren, the sons of Israel;
Now therefore deliver up the men, the base fellows, that are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel.
Now therefore deliver up the men, the base fellows, that are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel.
Now give up those good-for-nothing persons in Gibeah so that we may put them to death, clearing away the evil from Israel. But the children of Benjamin would not give ear to the voice of their brothers, the children of Israel.
Now therefore deliver up the men, the base fellows, who are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel." But Benjamin would not listen to the voice of their brothers the children of Israel.
Now, hand over the good-for-nothings in Gibeah so we can execute them and purge Israel of wickedness.” But the Benjaminites refused to listen to their Israelite brothers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Dette er det vi vil gjøre med Gibea: Vi vil gå opp mot den etter loddtrekning.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene fra byene talt til 26 000 menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som var 700 utvalgte menn.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
29Israel la ut menn i bakhold rundt Gibea.
30Den tredje dagen gikk israelittene opp mot benjaminittene og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra sin plass og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sine steder, fra markene ved Gibea.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og kampen ble hard. Men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
37Bakholdsmennene skyndte seg og stormet inn i Gibea, rykket fram og slo hele byen med sverd.
38Det var et avtalt tegn mellom israelittene og bakholdet at de skulle la en stor flamme med røyk stige opp fra byen.
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
18Israelittene brøt opp, gikk opp til Guds hus og spurte Gud til råds: Hvem av oss skal gå først til kamp mot benjaminittene? Herren sa: Juda skal gå først.
19Nest morgen brøt israelittene opp og la leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21Benjaminittene rykket ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter.
23(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
41Da israelittene vendte om, ble benjaminittene forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
43Slik omringet de benjaminittene, forfulgte dem og tråkket dem ned uten vansker, øst for Gibea, mot soloppgangen.
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo alt som fantes i byene med sverd, både mennesker og dyr, alt de kom over. De satte også ild på alle byene de kom til.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke striden nå dem i Gibea, de lovløses sønner?
13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
13at noen menn, Belials sønner, har gått ut fra dere og har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå og tjene andre guder, som dere ikke har kjent,
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
17Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
5Da svarte de kongen: Den mannen som ødela oss og tenkte ut å utrydde oss, så vi ikke skulle bli igjen noen steder i Israels land,
6la sju av hans sønner bli utlevert til oss, så vil vi henge dem opp for Herren i Sauls Gibea, han som Herren hadde utvalgt. Da sa kongen: Jeg skal gi dem.
45De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Langs veiene hogg de ned fem tusen av dem; de forfulgte dem hardt til Gidom og slo i hjel ytterligere to tusen.
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
16Og se, en gammel mann kom om kvelden fra arbeidet sitt på marken. Han var også fra fjelllandet Efraim, og han bodde som fremmed i Gibea, men folkene på stedet var benjaminitter.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
1Der var det tilfeldigvis en uverdig mann ved navn Seba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
21Da skal alle mennene i byen hans steine ham til døde. Slik skal du rydde det onde bort fra deg, og hele Israel skal høre det og frykte.