1 Samuelsbok 25:27

Norsk KJV Aug 2025

Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 33:11 : 11 Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
  • 1 Sam 30:26 : 26 Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: Se, en gave til dere av byttet fra Herrens fiender.
  • 2 Kong 5:15 : 15 Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
  • 2 Kor 9:5 : 5 Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
  • 2 Sam 16:2 : 2 Kongen sa til Siba: Hva vil du med dette? Siba svarte: Eslene er for kongens husfolk til å ride på, og brødet og sommerfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er for dem som blir utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
  • Dom 4:10 : 10 Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesj. Han dro opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp sammen med ham.
  • 1 Sam 25:42 : 42 Abigail skyndte seg, sto opp og red på et esel, med fem terner som fulgte henne. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans hustru.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    24Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.

    25Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.

    26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.

  • 80%

    5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

    6Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.

    7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.

    8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.

    9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.

  • 80%

    28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.

    29Om enn en mann har reist seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, så skal min herres liv være bundet i livets knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal han slynge bort som fra en slynge.

    30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,

    31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.

    32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.

    33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.

    34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.

    35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.

  • 26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.

    27Så la det nå være etter ditt behag å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for ditt ansikt til evig tid. For du velsigner, Herre, og det du velsigner, er velsignet for alltid.

  • 76%

    39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.

    41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.

  • 75%

    15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

    16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.

    17Da sa din tjenestekvinne: Ordet fra min herre kongen vil nå gi trøst; for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt. Derfor være Herren din Gud med deg.

  • 75%

    35Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler.

    36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn for min herre da hun var gammel, og til ham har han gitt alt han eier.

  • 11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?

  • 29La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt ansikt til evig tid. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse være din tjeners hus velsignet for alltid.

  • 13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.

  • 14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.

  • 22Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.

  • 19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.

  • 12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.

  • 27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.

  • 72%

    19Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.

    20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 15La derfor min herre sende til sine tjenere hveten, bygget, oljen og vinen som han har talt om.

  • 30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?

  • 33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.

  • 19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.

  • 12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.

  • 29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.

  • 19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

  • 23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.

  • 10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist større godhet senere enn i begynnelsen, ved at du ikke gikk etter unge menn, enten fattige eller rike.

  • 26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.

  • 27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?

  • 41Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.

  • 18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.