Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være HERREN, som har ført min sak mot den vanære jeg led av Nabals hånd, og holdt sin tjener fra det onde. HERREN har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone.
Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.
When David heard that Nabal had died, he said, 'Blessed be the Lord, who has upheld my cause against Nabal for insulting me, and has kept me, his servant, from wrongdoing. The Lord has brought Nabal’s wickedness upon his own head.' Then David sent word to Abigail, asking her to become his wife.
Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
Og der David hørte, at Nabal var død, da sagde han: Lovet være Herren, som udførte min Forsmædelses Sag imod Nabal og forhindrede sin Tjener fra det Onde, og Herren betalte Nabals Ondskab paa hans Hoved; og David sendte hen og lod tale med Abigail, at tage sig hende til en Hustru.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har kjempet min sak mot Nabals spott, og holdt sin tjener fra ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Og David sendte bud til Abigail for å be om å få henne til kone.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept His servant from evil; for the LORD has returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and spoke with Abigail, to take her to him as a wife.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har kjempet min bespottelses sak fra Nabals hånd, og han holdt sin tjener fra ondt. Og Nabals ondskap har Herren lagt på hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail, for å ta henne som sin kone.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har håndtert saken om min vanære på Nabal, og som har hindret sin tjener i å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og snakket med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren som har talt min uklanderlighets sak fra Nabals hånd, og har holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herrens hånd har vendt Nabals ondskap tilbake over hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail om å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har tatt seg av saken min mot Nabal for den skammen han påførte meg, og Han har holdt sin tjener fra ondskap og latt straffen for Nabals ondskap falle på hans eget hode. David sendte bud til Abigail for å ta henne til hustru.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
Whan Dauid herde that Nabal was deed, he sayde: Blessed be ye LORDE which hath auenged my rebuke on Nabal, and preserued his seruaunt from euell. And the LORDE hath rewarded Nabal that euell vpon his heade. And Dauid sent, and caused to talke with Abigail, yt he mighte take her to wife.
Now when Dauid heard, that Nabal was dead, he said, Blessed be the Lord that hath iudged the cause of my rebuke of ye hand of Nabal, and hath kept his seruant from euil: for the Lord hath recompensed the wickednesse of Nabal vpon his owne head. Also Dauid sent to commune with Abigail to take her to his wife.
And when Dauid heard that Nabal was dead, he sayd: Blessed be the Lord that hath iudged ye cause of my rebuke of the hand of Nabal, & hath kept his seruaunt from euill: For the Lord hath recompenced the wickednes of Nabal vpon his owne head. And Dauid sent to commune with Abigail, to take her to his wyfe.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed [be] the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
When David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Yahweh, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal has Yahweh returned on his own head. David sent and spoke concerning Abigail, to take her to him as wife.
and David heareth that Nabal `is' dead, and saith, `Blessed `is' Jehovah who hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and His servant hath kept back from evil, and the wickedness of Nabal hath Jehovah turned back on his own head;' and David sendeth and speaketh with Abigail, to take her to him for a wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And David, hearing that Nabal was dead, said, May the Lord be praised, who has taken up my cause against Nabal for the shame which he put on me, and has kept back his servant from evil, and has sent on Nabal's head the reward of his evil-doing. And David sent word to Abigail, desiring to take her as his wife.
When David heard that Nabal was dead, he said, "Blessed is Yahweh, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept back his servant from evil. Yahweh has returned the evildoing of Nabal on his own head." David sent and spoke concerning Abigail, to take her to him as wife.
When David heard that Nabal had died, he said,“Praised be the LORD who has vindicated me and avenged the insult that I suffered from Nabal! The LORD has kept his servant from doing evil, and he has repaid Nabal for his evil deeds.” Then David sent word to Abigail and asked her to become his wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.
42Abigail skyndte seg, sto opp og red på et esel, med fem terner som fulgte henne. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans hustru.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
37Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.
24Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
2I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og forstandig og vakker å se til. Men mannen var hard og ond i sine handlinger; han var av Kalebs ætt.
4David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
5Davids to koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.
19Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
26Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to koner: Ahinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.
2Da dro David dit, også hans to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabal fra Karmels kone.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
26Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
9Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
10da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.
18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.