2 Samuelsbok 3:21
Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.
Abner sa til David: Jeg vil bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan regjere over alt det ditt hjerte begjærer. Så sendte David Abner av sted, og han gikk i fred.
Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.'
Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.
Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan bli konge over alt ditt hjerte ønsker. David lot Abner gå, og han dro i fred.
Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner dra bort, og han gikk i fred.
Abner sa til David: Jeg vil dra av sted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer. Så sendte David Abner bort, og han dro i fred.
Abner sa til David: «Jeg skal reise og samle hele Israel til min herre, kongen, slik at de kan inngå en pakt med deg, og du kan regjere over alt ditt hjerte begjærer.» David lot Abner dra i fred.
Abner sa til David: Jeg vil dra av sted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer. Så sendte David Abner bort, og han dro i fred.
Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David lot Abner dra, og han dro i fred.
Then Abner said to David, 'Let me go at once and gather all Israel to my lord the king, so that they may make a covenant with you, and you may rule over all that your heart desires.' So David sent Abner away in peace.
Abner sa til David: «La meg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt hva ditt hjerte ønsker.» David sendte Abner avsted, og han dro i fred.
Og Abner sagde til David: Jeg vil gjøre mig rede og gaae hen og samle al Israel til min Herre Kongen? at de skulle gjøre en Pagt med dig, og du skal være Konge efter alt det, som din Sjæl begjærer; saa lod David Abner fare, og han gik hen med Fred.
And Abner said unto David, I will arise and go, and will gather all Israel unto my lord the king, that they may make a league with thee, and that thou mayest reign over all that thine heart desireth. And David sent Abner away; and he went in peace.
Abner sa til David: 'La meg nå reise og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David sendte Abner bort, og han dro i fred.
And Abner said to David, I will arise and go, and will gather all Israel to my lord the king, that they may make a league with you, and that you may reign over all that your heart desires. And David sent Abner away, and he went in peace.
Abner sa til David: «Jeg vil gå og samle hele Israel til min herre kongen for at de kan slutte en pakt med deg, og du kan herske over alt hva ditt hjerte ønsker.» David lot Abner gå, og han dro i fred.
Abner sa til David: «Jeg vil gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.» David sendte Abner bort, og han dro i fred.
Og Abner sa til David: «La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan regjere over alt ditt hjerte ønsker.» Og David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
Og Abner sa til David: Nå vil jeg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og ditt rike kan være så stort som ditt hjerte ønsker. Deretter sendte David Abner bort, og han dro i fred.
And Abner sayde vnto Dauid: I wyll get me vp, and go gather all Israel together to my lorde the kynge, and that they maye make a couenaunt with the, that thou mayest be kynge, at thy soules desyre. So Dauid let Abner go from him in peace.
Then Abner sayde vnto Dauid, I will rise vp, and goe gather all Israel vnto my lorde the King, that they may make a couenant with thee, and that thou mayest reigne ouer all that thine heart desireth. Then Dauid let Abner depart, who went in peace.
And Abner sayde vnto Dauid: I will vp, & go gather all Israel vnto my lorde the king, that they may make an appoyntment with thee, and that thou mayest raigne ouer all that thyne heart desireth. And when Dauid had let Abner depart, he went in peace.
And Abner said unto David, I will arise and go, and will gather all Israel unto my lord the king, that they may make a league with thee, and that thou mayest reign over all that thine heart desireth. And David sent Abner away; and he went in peace.
Abner said to David, I will arise and go, and will gather all Israel to my lord the king, that they may make a covenant with you, and that you may reign over all that your soul desires. David sent Abner away; and he went in peace.
And Abner saith unto David, `I arise, and go, and gather unto my lord the king the whole of Israel, and they make with thee a covenant, and thou hast reigned over all that thy soul desireth;' and David sendeth away Abner, and he goeth in peace.
And Abner said unto David, I will arise and go, and will gather all Israel unto my lord the king, that they may make a covenant with thee, and that thou mayest reign over all that thy soul desireth. And David sent Abner away; and he went in peace.
And Abner said unto David, I will arise and go, and will gather all Israel unto my lord the king, that they may make a covenant with thee, and that thou mayest reign over all that thy soul desireth. And David sent Abner away; and he went in peace.
And Abner said to David, Now I will go, and make all Israel come to my lord the king, so that they may make an agreement with you, and your kingdom may be as wide as your heart's desire. Then David sent Abner away and he went in peace.
Abner said to David, "I will arise and go, and will gather all Israel to my lord the king, that they may make a covenant with you, and that you may reign over all that your soul desires." David sent Abner away; and he went in peace.
Abner said to David,“Let me leave so that I may go and gather all Israel to my lord the king so that they may make an agreement with you. Then you will rule over all that you desire.” So David sent Abner away, and he left in peace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
13Han sa: Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se ansiktet mitt før du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
16Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget hele folket.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;
9og han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg; når det bare er mannen du søker, er det som om alle har kommet tilbake. Da skal hele folket få fred.
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
14Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul, til leiren? Abisjai sa: Jeg går ned med deg.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Seba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom gjorde. Ta din herres tjenere med deg og sett etter ham, så han ikke får tatt seg inn i befestede byer og slipper unna oss.