Hvis det altså er noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noe hjertelag og barmhjertighet,

så gjør min glede fullkommen ved å være liksinnede, ha den samme kjærligheten, være samstemt og av ett sinn.

Gjør ingenting av stridlyst eller tom æresyke, men vær ydmyke og sett hver av dere de andre høyere enn dere selv.

Se ikke hver og en bare på sitt eget, men også på de andres beste.

La det samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus:

han som var i Guds skikkelse og ikke anså det som noe å klamre seg til å være Gud lik,

men ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble lik mennesker.

Og da han i sin ytre fremtreden ble funnet som et menneske, ydmyket han seg og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Derfor har også Gud opphøyet ham høyt og gitt ham navnet som er over alle navn,

for at ved Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,

og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Derfor, mine kjære, slik dere alltid har adlydt, ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.

For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter sin gode vilje.

Gjør alt uten murring og stridigheter,

så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt, blant hvem dere skinner som lys i verden,

idet dere holder fram livets ord, så jeg kan få grunn til å glede meg på Kristi dag over at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.

Ja, selv om jeg blir utøst som et drikkoffer over offeret og tjenesten som springer ut av deres tro, gleder jeg meg og jubler sammen med dere alle.

Av samme grunn skal også dere glede dere og juble sammen med meg.

Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.

For jeg har ingen med samme sinnelag, som oppriktig vil ta seg av hvordan det går med dere.

For alle søker sitt eget, ikke det som hører Jesus Kristus til.

Men dere kjenner hans prøvede troskap: som en sønn sammen med en far har han tjent med meg i evangeliet.

Ham håper jeg derfor å sende så snart jeg får se hvordan det går med meg.

Men jeg stoler på Herren at også jeg selv snart skal komme.

Likevel anså jeg det som nødvendig å sende til dere Epafroditus, min bror, medarbeider og medsoldat, deres utsending og den som har tjent meg i mine behov.

For han lengtet etter dere alle og var dypt bekymret fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.

For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.

Derfor sender jeg ham desto mer skyndsomt, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg bli mindre sorgfull.

Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære.

For for Kristi gjerning var han nær ved døden; han sparte ikke sitt eget liv, for å bøte på det som manglet i deres tjeneste mot meg.