Paulus og Timoteus, tjenere for Kristus Jesus, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmennene og diakonene:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere,

alltid, i hver bønn jeg ber for dere alle, ber jeg med glede,

for deres fellesskap i evangeliet fra den første dagen og til nå;

i tillit til nettopp dette: at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den helt til Jesu Kristi dag;

Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret og stadfestelsen av evangeliet, er dere alle meddelaktige i den nåden jeg har fått.

For Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.

Og dette ber jeg om: at kjærligheten deres må bli rikere og rikere i innsikt og all dømmekraft;

så dere kan prøve og godkjenne det som er det beste, og være oppriktige og uten anstøt fram til Kristi dag;

fylt med rettferdighetens frukt, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet;

slik at mine lenker for Kristi skyld er blitt kjent i hele pretoriet og hos alle andre;

og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.

Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og strid, men noen også av god vilje;

de første forkynner Kristus av stridlyst, ikke oppriktig, i den tro at de kan legge mer byrde til mine lenker;

men de andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

Hva så? I alle fall, enten det skjer under påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynt, og det gleder jeg meg over; ja, jeg vil også fortsette å glede meg,

for jeg vet at dette skal bli meg til frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,

i samsvar med min inderlige forventning og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, med all frimodighet skal bli opphøyd i mitt legeme, enten ved liv eller ved død.

For meg er livet Kristus, og døden en vinning.

Men om jeg skal leve i kjødet, betyr det frukt av mitt arbeid; og hva jeg skal velge, vet jeg ikke.

Jeg er dratt mot begge deler: Jeg har lyst til å bryte opp og være med Kristus, for det er langt bedre;

men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld.

Og i tillit til dette vet jeg at jeg skal bli og fortsatt være sammen med dere alle, til deres fremgang og glede i troen,

for at deres grunn til å rose dere i Kristus Jesus kan bli desto større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.

Bare lev et liv som er Kristi evangelium verdig, så jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er borte, kan få høre om dere at dere står fast i én ånd og med ett sinn kjemper sammen for evangeliets tro;

og at dere ikke på noe punkt lar dere skremme av motstanderne; det er for dem et klart tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.

For dere har fått den nåde, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld,

idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.