1 Mosebok 44:18
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda frem til ham og sa: Hør meg, min herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som Farao selv.
Da nærmet Juda seg ham og sa: «Min herre, vær så snill, la din tjener få tale ett ord til min herre. La ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao selv.
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener: for du er som farao.
Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
Da gikk Juda nær ham og sa: Hør meg, min herre. La din tjener få lov til å tale et ord til min herres ører, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
Then Judah stepped forward and said, "Please, my lord, let your servant speak a word in my lord's hearing, and do not be angry with your servant, for you are like Pharaoh."
Da trådte Juda nær til ham og sa: Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og bli ikke vred på din tjener, for du er som farao.
Da gik Juda frem til ham og sagde: (Hør) mig, min Herre, Kjære, lad din Tjener tale et Ord for min Herres Øren, og lad din Vrede ikke forhaste sig paa din Tjener; thi du er ligesom Pharao.
Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anr burn against thy servant: for thou art even as Pharaoh.
Da trådte Juda nærmere og sa: Å, min herre, la meg tale et ord i din herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Then Judah came near to him, and said, Oh my lord, let your servant, I pray you, speak a word in my lord's ears, and let not your anger burn against your servant: for you are even as Pharaoh.
Da trådte Juda fram mot ham og sa: "Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener; for du er som farao.
Juda nærmet seg ham og sa: 'Min herre, la din tjener få si noen ord til min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
Så nærmet Juda seg ham og sa: Hør på en tjeners ord, min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao for oss.
Then Iuda went vnto him and sayde: oh my LORde let thy servaunte speake a worde in my LORdes audyence and be not wrooth with thi servaunte: for thou art euen as Pharao.
The stepte Iuda vnto him, and sayde: My lorde, let thy seruaunt speake one worde in thine eares my lorde, be not displesed at yi seruaunt also, for thou art eue as Pharao.
Then Iudah drewe neere vnto him, and sayde, O my Lord, let thy seruant nowe speake a worde in my lordes eares, and let not thy wrath be kindled against thy seruant: for thou art euen as Pharaoh.
Then Iuda went vnto him, and said: Oh my lorde, let thy seruaunt I pray thee speake a worde in my lordes eares, and be not inflamed with wrath agaynst thy seruaunt, for thou art euen as Pharao.
¶ Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant: for thou [art] even as Pharaoh.
Then Judah came near to him, and said, "Oh, my lord, please let your servant speak a word in my lord's ears, and don't let your anger burn against your servant; for you are even as Pharaoh.
And Judah cometh nigh unto him, and saith, `O, my lord, let thy servant speak, I pray thee, a word in the ears of my lord, and let not thine anger burn against thy servant -- for thou art as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near him, and said, Let your servant say a word in my lord's ears, and let not your wrath be burning against your servant: for you are in the place of Pharaoh to us.
Then Judah came near to him, and said, "Oh, my lord, please let your servant speak a word in my lord's ears, and don't let your anger burn against your servant; for you are even as Pharaoh.
Then Judah approached him and said,“My lord, please allow your servant to speak a word with you. Please do not get angry with your servant, for you are just like Pharaoh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, for han var fortsatt der, og de kastet seg ned for ham på jorden.
15Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg med sikkerhet kan spå?
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi renvaske oss? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og også han som begeret ble funnet hos.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
17Slik skal dere si til Josef: Tilgi, vi ber deg, dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde ondt mot deg. Og nå ber vi deg: Tilgi overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte slik til ham, gråt Josef.
18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
25De svarte: Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være Faraos tjenere.
3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
8Det var altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
5Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
14Men husk meg når det går deg godt igjen, og vis meg godhet, jeg ber deg. Nevn meg for Farao, så du kan få meg ut av dette huset.