1 Mosebok 40:14
Men husk meg når det går deg godt igjen, og vis meg godhet, jeg ber deg. Nevn meg for Farao, så du kan få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg godt igjen, og vis meg godhet, jeg ber deg. Nevn meg for Farao, så du kan få meg ut av dette huset.
Men kom meg i hu når det går deg godt. Vis godhet mot meg og minn Farao om meg, og få meg ut av dette huset.
Men kom meg i hu når det går deg godt, vis godhet mot meg og minn Farao om meg, så du får meg ut av dette huset.
Men husk på meg når det går deg vel, og vis meg godhet. Tal om meg for Farao og før meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg bra, vis vennlighet mot meg, og minn farao om meg, så jeg kan bli løslatt fra dette fengselet.
Men husk på meg når det går deg godt, og vis meg vennlighet, jeg ber deg, og nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.
Men tenk på meg når alt går vel med deg, og vis meg vennlighet; nevne meg for Farao, og få meg ut av dette stedet.
Men husk på meg når det går godt med deg, og vis barmhjertighet mot meg så du minner farao om meg og får meg ut av dette huset.
Men husk på meg når det går deg godt, vis meg velvilje ved å nevne meg for farao og få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg ved å nevne meg for Farao, slik at jeg kan komme ut av dette huset.
”Men husk på meg når det går bra for deg. Vær så snill å vise meg en god tjeneste og nevne meg for Farao, slik at han kan føre meg ut av dette huset.”
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg ved å nevne meg for Farao, slik at jeg kan komme ut av dette huset.
Men når det går deg vel, kom meg i hu, og vis meg velvilje. Nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.
But when it goes well with you, please remember me and show me kindness. Mention me to Pharaoh, and bring me out of this prison.
Men når det går deg vel, husk meg og vis meg godhet. Nevn meg for Farao og få meg ut av dette huset.
Men tænk paa mig hos dig, naar det gaaer dig vel, og gjør da Miskundhed mod mig, at du paaminder Pharao om mig, at han tager mig ud af dette Huus.
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
Men husk på meg når det går deg vel, og vis godhet mot meg, jeg ber deg. Nevne meg for farao, så jeg kan komme ut av dette huset.
But remember me when it is well with you, and show kindness, please, to me, and mention me to Pharaoh, and bring me out of this house:
Men kom meg i hu når det går deg godt, og vis meg velvilje, vær så snill, ved å nevne meg for farao, så jeg kan komme ut av denne forvaringen.
Men husk meg når det går deg godt, og vær så vennlig å vise meg godhet ved å nevne meg for Farao, så han får meg ut fra dette huset.
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg, vær så snill, og tal om meg for farao, og få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går godt for deg, og gjør meg en tjeneste ved å nevne meg for Farao og få meg ut av dette fengselet;
But thinke on me with the when thou art in good case and shewe mercie vnto me. And make mencion of me to Pharao and helpe to brynge me out of this house:
But whan thou art in thy prosperite, thynke vpon me, and shewe me kyndnesse, that thou mayest certifie Pharao of me, yt he maie bringe me out of this house:
But haue me in remeberance with thee, when thou art in good case, & shew mercie, I pray thee, vnto me, and make mention of me to Pharaoh, that thou mayest bring me out of this house.
But thynke on me when thou art in good case, and shewe mercy I praye thee vnto me, and make mention of me to Pharao, & bring me out of this house:
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But remember me when it will be well with you, and show kindness, please, to me, and make mention of me to Pharaoh, and bring me out of this house.
`Surely if thou hast remembered me with thee, when it is well with thee, and hast done (I pray thee) kindness with me, and hast made mention of me unto Pharaoh, then hast thou brought me out from this house,
But have me in thy remembrance when it shall be well with thee, and show kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But have me in thy remembrance when it shall be well with thee, and show kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But keep me in mind when things go well for you, and be good to me and say a good word for me to Pharaoh and get me out of this prison:
But remember me when it will be well with you, and please show kindness to me, and make mention of me to Pharaoh, and bring me out of this house.
But remember me when it goes well for you, and show me kindness. Make mention of me to Pharaoh and bring me out of this prison,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og heller her har jeg ikke gjort noe som skulle gjøre at de satte meg i fangehullet.
11Faraos beger var i hånden min. Jeg tok druene, presset dem i Faraos beger og rakte begret til Farao.
12Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre rankene er tre dager.
13Om tre dager skal Farao gi deg oppreisning og gjeninnsette deg i din stilling, og du skal rekke Farao begret i hånden, som før da du var hans munnskjenk.
9Da sa overmunnskjenken til Farao: Jeg minnes i dag min skyld.
10Farao ble vred på sine tjenere og satte meg i varetekt i huset til sjefen for livvakten, både meg og overbakeren.
23Likevel husket ikke overmunnskjenken Josef; han glemte ham.
20Og det skjedde på den tredje dagen, som var Faraos fødselsdag, at han holdt et gjestebud for alle sine tjenere. Han lot overmunnskjenken og overbakeren tre fram blant tjenerne.
21Han gjeninnsatte overmunnskjenken i munnskjenkens embete igjen, og han rakte Farao begret.
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt bundet. Og der var han i fengselet.
21Men Herren var med Josef, viste ham miskunn og lot ham finne velvilje i øynene på fengselsbestyreren.
1Og det skjedde etter dette at kongen i Egypts munnskjenk og hans baker forbrøt seg mot sin herre, kongen i Egypt.
2Da ble Farao harm på to av sine embetsmenn, på overmunnskjenken og på overbakeren.
3Han satte dem i varetekt i huset til sjefen for livvakten, i fengselet, der Josef satt fengslet.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
18Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
10og reddet ham ut av alle hans trengsler. Han gav ham velvilje og visdom hos farao, kongen av Egypt, og satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
19Kom meg i hu, min Gud, til det gode, for alt jeg har gjort for dette folket.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
14Da sendte Farao bud etter Josef, og de førte ham hastig ut av fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til Farao.
40Du skal være over mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter ditt ord; bare med hensyn til tronen skal jeg være større enn du.
41Og Farao sa til Josef: Se, jeg setter deg over hele landet Egypt.
11Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød, så ikke du, din husstand og alt du har, skal bli utarmet.
4Josef fant velvilje i hans øyne og tjente ham. Han satte ham over huset sitt, og alt han eide overlot han til ham.
5Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde, både i huset og på marken.
5Begge drømte en drøm, hver sin drøm samme natt, hver med sin egen tydning – munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypt, som var satt i fengsel.
7Gud sendte meg i forveien for dere for å bevare for dere en rest på jorden og berge livet deres ved en stor redning.
8Det var altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.
4Kom meg i hu, Herre, i nåde mot ditt folk. La meg få del i din frelse,
4Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hus: Hvis jeg nå har funnet velvilje i deres øyne, så tal for meg til Farao og si:
7Han spurte Faraos tjenestemenn som var sammen med ham i varetekt i hans herres hus: Hvorfor ser dere så nedslåtte ut i dag?
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
23Fengselsbestyreren tok ikke hånd om noe av det som var overlatt til Josef, for Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes.
2Herren var med Josef, og han hadde fremgang. Han var i huset hos sin herre, egypteren.
25De svarte: Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være Faraos tjenere.
10Men du, Herre, vær meg nådig og reis meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.