1 Mosebok 27:32
Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Hans far Isak sa til ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Da sa hans far Isak til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Faren hans, Isak, spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
Hans far Isak spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte sønn.'
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak spurte: "Hvem er du?" Og han svarte: "Jeg er din sønn, din førstefødte Esau."
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
His father Isaac asked him, 'Who are you?' He replied, 'I am your son, your firstborn, Esau.'
Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
Da sagde Isak, hans Fader, til ham: Hvo er du? og han sagde: Jeg er din Søn, din Førstefødte, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy firstborn Esau.
Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
And Isaac his father said to him, Who are you? And he said, I am your son, your firstborn Esau.
Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
Hans far Isaak spurte: 'Hvem er du?' Og han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'
Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
Tha his father Isaac sayde vnto him. Who art thou? he answered I am thy eldest sonne Esau.
Then answered him Isaac his father: Who art thou? He sayde: I am Esau thy firstborne sonne.
But his father Izhak sayde vnto him, Who art thou? And he answered, I am thy sonne, euen thy first borne Esau.
Then his father Isahac sayde vnto hym: who art thou? He aunswered: I am thy sonne, thy first borne Esau.
And Isaac his father said unto him, Who [art] thou? And he said, I [am] thy son, thy firstborn Esau.
Isaac his father said to him, "Who are you?" He said, "I am your son, your firstborn, Esau."
And Isaac his father saith to him, `Who `art' thou?' and he saith, `I `am' thy son, thy first-born, Esau;'
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
And Isaac his father said to him, Who are you? And he said, I am your oldest son, Esau.
Isaac his father said to him, "Who are you?" He said, "I am your son, your firstborn, Esau."
His father Isaac asked,“Who are you?”“I am your firstborn son,” he replied,“Esau!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så raskt, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme i min vei.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
26Deretter sa faren hans Isak til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!
35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, din bolig skal være ved jordens fruktbarhet og ved himmelens dugg ovenfra.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte på vilt og bringe det.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:
10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
11Men Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg har glatt hud.
12Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
7Da sa Isak til sin far Abraham: Far! Han svarte: Ja, min sønn. Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
25Den første kom ut rød, over hele kroppen som en lodden kappe, og de kalte ham Esau.
26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
42Da ble Rebekka fortalt hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Hun sendte bud og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau tenker på deg og trøster seg med å ville drepe deg.
30Esau sa til Jakob: La meg få spise av den røde gryten der, jeg ber deg, for jeg er utmattet. Derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
32Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?