1 Mosebok 32:26

Norsk KJV Aug 2025

Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 12:4 : 4 Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.
  • Sal 115:12-13 : 12 HERREN har husket oss; han vil velsigne oss. Han vil velsigne Israels hus; han vil velsigne Arons hus. 13 Han vil velsigne dem som frykter HERREN, både små og store.
  • Høys 3:4 : 4 Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
  • 1 Krøn 4:10 : 10 Jabes ropte til Israels Gud: Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide min landgrense! La din hånd være med meg og hold meg borte fra det onde, så jeg ikke rammes av ulykke. Og Gud lot det skje som han ba om.
  • Sal 67:1 : 1 Gud, vær oss nådig og velsign oss; la ditt ansikt lyse over oss. Sela.
  • Luk 18:1-7 : 1 Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skal be og ikke miste motet. 2 Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker. 3 Og i den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: Skaff meg rett mot min motpart. 4 En tid ville han ikke, men siden sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker, 5 så skal jeg likevel skaffe henne rett, fordi denne enken plager meg; ellers vil hun til slutt slite meg ut med sitt stadige mas. 6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier. 7 Skulle da ikke Gud skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen med å hjelpe dem?
  • 2 Kor 12:8-9 : 8 For dette bad jeg Herren tre ganger om at det måtte forlate meg. 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
  • Hebr 5:7 : 7 Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;
  • Luk 24:28-29 : 28 De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
  • Rom 8:37 : 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
  • 1 Kor 15:58 : 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.
  • Sal 67:6-7 : 6 Da skal jorden gi sin grøde, og Gud, vår egen Gud, skal velsigne oss. 7 Gud skal velsigne oss, og alle jordens ender skal frykte ham.
  • 2 Mos 32:10 : 10 La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
  • 5 Mos 9:14 : 14 La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.
  • Høys 7:5 : 5 Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt som purpur; kongen er fanget i lokkene.
  • Jes 45:11 : 11 Så sier Herren, Israels Hellige, hans skaper: Vil dere spørre meg om det som skal komme, angående mine sønner, og gi meg befaling om mine henders verk?
  • Jes 64:7 : 7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 32:27-32
    6 vers
    85%

    27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.

    28Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.

    29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.

    30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.

    31Da han gikk forbi Penuel, steg solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.

    32Derfor spiser ikke Israels barn den senen som trakk seg sammen, den som er over hofteskålen, til denne dag. For han rørte ved Jakobs hofteskål i den senen som trakk seg sammen.

  • 1 Mos 32:22-25
    4 vers
    83%

    22Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og gikk over vadestedet ved Jabbok.

    23Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.

    24Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.

    25Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

  • 1 Mos 27:35-36
    2 vers
    72%

    35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.

    36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

  • 1 Mos 35:9-10
    2 vers
    71%

    9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

    10Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.

  • 1 Mos 30:26-27
    2 vers
    70%

    26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.

    27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.

  • Hos 12:3-4
    2 vers
    69%

    3Han grep sin bror i hælen i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.

    4Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.

  • 1 Mos 31:42
    69%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

  • 1 Mos 33:10-12
    3 vers
    69%

    10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.

    11Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.

    12Så sa han: La oss bryte opp og dra, jeg skal gå foran deg.

  • 1 Mos 33:15
    68%

    15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.

  • 1 Mos 28:15-16
    2 vers
    68%

    15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.

    16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

  • 1 Mos 30:31
    68%

    31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:

  • 1 Mos 24:56
    68%

    56Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.

  • 1 Mos 31:29-30
    2 vers
    68%

    29«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.

    30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»

  • 1 Mos 32:9
    67%

    9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.

  • 2 Mos 4:23
    67%

    23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.

  • 1 Mos 31:55
    67%

    55Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt sted.

  • 2 Mos 12:32
    67%

    32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg!

  • 1 Mos 48:16
    66%

    16Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.

  • 1 Mos 46:2
    66%

    2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.

  • 1 Mos 26:24
    66%

    24Herren viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.

  • 1 Mos 25:31
    66%

    31Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.

  • 1 Mos 27:38
    66%

    38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.

  • 1 Mos 25:26
    66%

    26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.

  • 4 Mos 10:31
    66%

    31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.

  • 1 Mos 32:11
    66%

    11Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter at han kommer og slår i hjel meg og mor med barn.

  • 1 Mos 47:10
    65%

    10Jakob velsignet Farao og gikk ut fra ham.

  • 2 Mos 9:2
    65%

    2For dersom du nekter å la dem gå og fortsatt vil holde dem tilbake,

  • 1 Mos 31:13
    65%

    13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

  • 4 Mos 22:13
    65%

    13Bileam sto tidlig opp om morgenen og sa til Balaks fyrster: Dra hjem til landet deres, for Herren nekter å gi meg tillatelse til å gå med dere.