1 Mosebok 27:19
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg nå, sett deg og spis av mitt vilt, for at din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg om: reise deg, vær så snill, sett deg ned og spis av mitt viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte, jeg har gjort som du ba meg om. Stå opp, sett deg og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Sett deg til bords og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: "Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du befalte. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt hjortekjøtt, så min sjel kan velsigne meg."
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
Jacob said to his father, 'I am Esau, your firstborn. I have done as you told me. Please sit up and eat some of my game, so that you may bless me.'
Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
Og Jakob sagde til sin Fader: Jeg Esau, den Førstefødte, haver gjort, saasom du sagde til mig; Kjære, staa op, sid og æd af mit Vildt, paa det din Sjæl skal velsigne mig.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
And Jacob said to his father, I am Esau your firstborn; I have done as you told me: arise, I ask you, sit and eat of my venison, that your soul may bless me.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
Jacob svarte sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg opp og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.'
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne I haue done acordinge as thou baddest me vp and sytt and eate of my venyson that thi soule maye blesse me.
Iacob sayde: I am Esau thy firstborne sonne, I haue done as thou saydest vnto me: aryse, syt vp, and eate of my venyson, that thy soule maye blesse me.
And Iaakob sayde to his father, I am Esau thy first borne, I haue done as thou badest me, arise, I pray thee: sit vp and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne, I haue done accordyng as thou baddest me: aryse I pray thee, syt, and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Jacob said unto his father, I [am] Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
And Jacob saith unto his father, `I `am' Esau thy first-born; I have done as thou hast spoken unto me; rise, I pray thee, sit, and eat of my provision, so that thy soul doth bless me.'
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said, I am Esau, your oldest son; I have done as you said: come now, be seated and take of my meat, so that you may give me a blessing.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
Jacob said to his father,“I am Esau, your firstborn. I’ve done as you told me. Now sit up and eat some of my wild game so that you can bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!
35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, din bolig skal være ved jordens fruktbarhet og ved himmelens dugg ovenfra.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
26Deretter sa faren hans Isak til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
4Lag en velsmakende rett, slik jeg liker, og kom med den til meg så jeg kan spise, og så jeg kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte på vilt og bringe det.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:
7Hent meg vilt og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
8Så lytt nå, min sønn, til det jeg sier, og gjør som jeg befaler deg.
17Den velsmakende retten og brødet hun hadde tilberedt, ga hun i hånden på sin sønn Jakob.
18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så raskt, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme i min vei.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.
28Isak elsket Esau, for han likte viltet han fikk av ham. Men Rebekka elsket Jakob.
29Jakob kokte en gryte. Esau kom fra marken, og han var utmattet.
30Esau sa til Jakob: La meg få spise av den røde gryten der, jeg ber deg, for jeg er utmattet. Derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
12Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42Da ble Rebekka fortalt hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Hun sendte bud og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau tenker på deg og trøster seg med å ville drepe deg.
14Han gikk, hentet dem og kom med dem til sin mor. Og moren hans laget en velsmakende rett, slik faren hans likte.
34Da ga Jakob Esau brød og en linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.