1 Mosebok 27:2
Han sa: Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: Se, jeg er blitt gammel; jeg vet ikke når dagen for min død kommer.
Da sa han: Se, jeg er blitt gammel, og jeg vet ikke hvilken dag jeg skal dø.
Isak sa: 'Jeg er blitt gammel, og nå vet jeg ikke hvilken dag jeg skal dø.'
Han sa: Se nå, jeg er gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
Og han sa: Se, nå er jeg gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
Isak sa: Se, jeg er blitt gammel og vet ikke når jeg skal dø.
Og han sa: 'Se nå, jeg er blitt gammel og vet ikke dagen for min død.'
Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: "Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke når min død skal komme."
Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
Isak sa: «Se, jeg er blitt gammel, og vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»
Isaac said, 'See now, I have grown old, and I do not know the day of my death.'
Isak sa: 'Se, nå er jeg gammel, og jeg vet ikke når jeg skal dø.'
Og han sagde: See nu, jeg er gammel og veed ikke min Dødsdag.
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death:
Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
And he said, Behold now, I am old, I do not know the day of my death:
Han sa: «Nå er jeg blitt gammel. Jeg vet ikke dagen for min død.
Og han sa: 'Se, jeg er blitt gammel; jeg vet ikke når jeg skal dø.
Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
Og han sa, Se, jeg er gammel, og det kan hende min død kommer når som helst.
And he sayde: beholde I am olde ad knowe not the daye of mi deth:
And he sayde: Beholde, I am olde, and knowe not whan I shal dye.
Then he sayd, Beholde, I am nowe olde, and knowe not the day of my death:
And he sayde: Beholde, I am nowe olde, and knowe not the daye of my death.
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death:
He said, "See now, I am old. I don't know the day of my death.
And he saith, `Lo, I pray thee, I have become aged, I have not known the day of my death;
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death.
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death.
And he said, See now, I am old, and my death may take place at any time:
He said, "See now, I am old. I don't know the day of my death.
Isaac said,“Since I am so old, I could die at any time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.
32Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?
28Isaks dager ble hundre og åtti år.
29Isak utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.
7Hent meg vilt og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
8Så lytt nå, min sønn, til det jeg sier, og gjør som jeg befaler deg.
3Ta nå, jeg ber deg, våpnene dine, koggeret og buen, gå ut på marken og hent noe vilt til meg.
4Lag en velsmakende rett, slik jeg liker, og kom med den til meg så jeg kan spise, og så jeg kan velsigne deg før jeg dør.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
26Deretter sa faren hans Isak til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
22Når noen få år er gått, skal jeg gå den veien jeg ikke vender tilbake fra.
2Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har HERREN sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.
30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
4HERRE, lær meg å kjenne min ende og målet for mine dager, hvor kort det er, så jeg forstår hvor skrøpelig jeg er.
10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
27For jeg kjenner deres opprør og deres stivnakkethet. Se, allerede mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot HERREN – hvor mye mer etter min død!
10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
12Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
23For jeg vet at du fører meg til døden, til huset som er fastsatt for alle levende.
34Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?
35Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener kjenne smaken av det jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre sangen av sangende menn og sangende kvinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
29Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?
2Ja, hva nytte skulle styrken i deres hender være for meg? Hos dem var livskraften gått til grunne.
1Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
2Jeg går den veien alle på jorden går. Vær derfor sterk og vis deg som en mann.
27Se, dette har vi gransket; slik er det. Hør det og ta det til deg til ditt beste.
10Og nå, se, Herren har latt meg leve, slik han sa, i disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.
8Farao spurte Jakob: Hvor gammel er du?