5 Mosebok 31:2
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har HERREN sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har HERREN sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og gå inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»
Og han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Og HERREN har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger lede dere ut og inn, og Herren har sagt til meg: «Du skal ikke krysse denne Jordan».''
Og han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år. Jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Og han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn: også Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel, jeg kan ikke lenger gå ut og inn; og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger bevege meg inn og ut, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.'
Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Han sa til dem: I dag er jeg 120 år gammel, og jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn; Herren har også sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Han sa til dem: 'Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan-elven.'
He said to them, 'I am now 120 years old, and I am no longer able to lead you. The LORD has said to me, 'You shall not cross the Jordan.''
Han sa til dem: «I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger dra ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: 'Du skal ikke gå over denne Jordan.'
Og han sagde til dem: Jeg er idag hundrede og tyve Aar gammel, jeg kan ikke ydermere gaae ud og gaae ind; og Herren sagde til mig: Du skal ikke gaae over denne Jordan.
And he said unto them, I am an hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: also the LORD hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
And he said to them, I am one hundred and twenty years old today; I can no longer go out and come in: also the LORD has said to me, You shall not go over this Jordan.
Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå inn og ut, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
og han sa til dem: "I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
Og han sa til dem: Jeg er hundre og tjue år gammel i dag; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
Så sa han til dem: Jeg er nå hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over Jordan.
and sayed vnto them I am an hundred ad.xx. yere olde this daye, ad can nomoare goo out and in. Also the Lorde hath sayed vnto me, thou shalt not go ouer this Iordayne.
and saide vnto them: I am this daye an hundreth and twetye yeare olde, I can nomore go out and in: the LORDE also hath sayde vnto me: Thou shalt not go ouer this Iordane.
And said vnto them, I am an hundreth and twentie yeere olde this day: I can no more goe out and in: also the Lorde hath saide vnto me, Thou shalt not goe ouer this Iorden.
And sayd vnto them: I am an hundred and twentie yeres olde this day, and can no more go out and in: Also the Lorde hath sayd vnto me, Thou shalt not go ouer this Iordane.
And he said unto them, I [am] an hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: also the LORD hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
He said to them, I am one hundred twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Yahweh has said to me, You shall not go over this Jordan.
and he saith unto them, `A son of a hundred and twenty years `am' I to-day; I am not able any more to go out and to come in, and Jehovah hath said unto me, Thou dost not pass over this Jordan,
And he said unto them, I am a hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Jehovah hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
And he said unto them, I am a hundred and twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Jehovah hath said unto me, Thou shalt not go over this Jordan.
Then he said to them, I am now a hundred and twenty years old; I am no longer able to go out and come in: and the Lord has said to me, You are not to go over Jordan.
He said to them, "I am one hundred twenty years old this day; I can no more go out and come in: and Yahweh has said to me, 'You shall not go over this Jordan.'
He said to them,“Today I am a hundred and twenty years old. I am no longer able to get about, and the LORD has said to me,‘You will not cross the Jordan.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
22Jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
1Og Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.
1Etter at Moses, HERRENS tjener, var død, skjedde det at HERREN talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
2Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, Israels barn.
10Og nå, se, Herren har latt meg leve, slik han sa, i disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.
11Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg. Som min styrke var den gangen, slik er min styrke nå, til krig, både til å dra ut og til å komme tilbake.
25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet og Libanon.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket vestover og nordover og sørover og østover, og se det med dine øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Men gi Josva påbud, og oppmuntre og styrk ham; for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem ta i eie det landet du skal få se.
1Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
7Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; øynene hans var ikke blitt svake, og hans kraft var ikke svekket.
14HERREN sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg; du må dø. Kall Josva og møt fram i møteteltet, så jeg kan gi ham et påbud. Moses og Josva gikk og møtte fram i møteteltet.
1Lang tid etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene rundt omkring, ble Josva gammel og langt oppe i årene.
2Josva kalte sammen hele Israel, deres eldste, høvdinger, dommere og tilsynsmenn, og sa til dem: Jeg er gammel og langt oppe i årene.
3HERREN deres Gud, han vil gå foran dere; han skal utrydde disse folkene for dere, og dere skal drive dem ut og ta landet deres i eie. Josva, han skal gå over foran dere, slik HERREN har sagt.
37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
50Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
51Tal til israelittene og si til dem: Når dere har gått over Jordan inn i Kanaans land,
8Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi til Abraham, Isak og Jakob: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
29Etter dette hendte det at Josva, Nuns sønn, HERRENS tjener, døde, hundre og ti år gammel.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med en melding etter min overbevisning.
48Samme dag talte Herren til Moses og sa:
49Gå opp i Abarim-fjellene, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom,
14Og se, i dag går jeg den vei all jorden går. Dere vet med hele deres hjerte og hele deres sjel at ikke én ting har slått feil av alle de gode ordene som Herren deres Gud talte om dere; alt er gått i oppfyllelse for dere, ikke én ting har slått feil.
3Moses og presten Elasar talte da til dem på Moabsletten ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
18da erklærer jeg for deg i dag at du sannelig skal gå til grunne; du skal ikke få forlenget dine dager i landet som du går over Jordan for å gå inn i og ta i eie.
52Du skal se landet foran deg, men dit skal du ikke gå – til landet som jeg gir Israels barn.
21skal heller ikke jeg heretter drive bort noen av de folkeslagene som sto igjen etter Josva, dem han lot være igjen da han døde,
16Herren talte til Moses og sa:
2Han sa: Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
31For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta i eie landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
1Moses gikk opp fra Moabs sletter til fjellet Nebo, opp til toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet Gilead, helt til Dan:
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet jeg har gitt Israels barn.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
21Og jeg gav Josva dette påbudet den gangen: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle de kongerikene dit du kommer.
16HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
30Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
17at Herren talte til meg og sa:
18Du skal i dag gå forbi Ar, ved Moabs grense.
34Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?