1 Mosebok 49:33

Norsk KJV Aug 2025

Da Jakob hadde gjort ende på å gi sine sønner påbud, trakk han føttene opp i sengen, utåndet og ble samlet til sitt folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 49:29 : 29 Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
  • 1 Mos 25:8 : 8 Så ga Abraham opp ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.
  • 1 Mos 25:17 : 17 Dette er årene av Ismaels liv: hundre og trettisju år. Så ga han opp ånden og døde, og ble samlet til sitt folk.
  • 1 Mos 35:29 : 29 Isak utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.
  • 1 Mos 49:1 : 1 Og Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Samle dere, så jeg kan fortelle dere hva som skal hende dere i de siste dager.
  • 1 Mos 49:24-26 : 24 Men hans bue forble fast, og armene hans ble styrket av hendene til Jakobs Mektige — (derfra er hyrden, Israels stein) — 25 ved din fars Gud — han skal hjelpe deg — og ved Den Allmektige, han skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser av brystene og av morslivet. 26 Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, like til de evige åsenes ytterste grense. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var skilt ut fra sine brødre.
  • 1 Mos 15:5 : 5 Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
  • Jos 24:27-29 : 27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle HERRENS ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud. 28 Så lot Josva folket dra, hver mann til sin arv. 29 Etter dette hendte det at Josva, Nuns sønn, HERRENS tjener, døde, hundre og ti år gammel.
  • Job 5:26 : 26 Du skal gå til din grav i høy alder, som et kornnek som bæres inn når tiden er inne.
  • Job 14:10 : 10 Men mennesket dør og svinner hen; ja, mennesket utånder—hvor er han?
  • Job 30:23 : 23 For jeg vet at du fører meg til døden, til huset som er fastsatt for alle levende.
  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Jes 57:1-2 : 1 Den rettferdige dør, og ingen tar det til hjertet; fromme blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort fra det onde som kommer. 2 Han går inn til fred; de hviler på sine leier, hver og en som har vandret i sin rettskaffenhet.
  • Luk 2:29 : 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt,
  • Apg 7:15 : 15 Så dro Jakob ned til Egypt og døde der, han og våre fedre.
  • Hebr 11:13-16 : 13 Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden. 14 For de som taler slik, viser tydelig at de søker et hjemland. 15 Og hadde de tenkt på det landet de dro ut fra, kunne de ha hatt anledning til å vende tilbake. 16 Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
  • Hebr 11:22 : 22 Ved tro nevnte Josef, ved sin død, Israels barns uttog, og ga påbud om sine ben.
  • Hebr 12:23 : 23 til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er innskrevet i himmelen, og til Gud, alles dommer, og til åndene av rettferdige som er blitt fullendt,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    28Isaks dager ble hundre og åtti år.

    29Isak utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.

  • 76%

    8Så ga Abraham opp ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.

    9Sønnene hans, Isak og Ismael, gravla ham i Makpela-hulen, på marken til hetitten Efron, Sohars sønn, som ligger ved Mamre,

  • 76%

    1Og Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Samle dere, så jeg kan fortelle dere hva som skal hende dere i de siste dager.

    2Kom sammen og hør, Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.

  • 29Så bød han dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,

  • 74%

    28Jakob levde sytten år i Egypt. Så ble hele Jakobs levealder hundre og førtisju år.

    29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.

    30Men jeg vil hvile hos mine fedre. Du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg på deres gravsted. Han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.

    31Da sa han: Sverg for meg. Og han sverget for ham. Og Israel bøyde seg ved sengens hodeende.

  • 73%

    12Sønnene hans gjorde med ham slik han hadde befalt dem.

    13Sønnene bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken av hetitten Efron til gravsted, ved Mamre.

    14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren hans, etter at han hadde begravd sin far.

  • 15Så dro Jakob ned til Egypt og døde der, han og våre fedre.

  • 2Det ble sagt til Jakob: Se, sønnen din Josef kommer til deg. Da samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.

  • 72%

    21Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, begge Josefs sønner; og han tilba, bøyd over enden av staven sin.

    22Ved tro nevnte Josef, ved sin død, Israels barns uttog, og ga påbud om sine ben.

  • 17Dette er årene av Ismaels liv: hundre og trettisju år. Så ga han opp ånden og døde, og ble samlet til sitt folk.

  • 32Kjøpet av marken og hulen som er der, var fra Hets sønner.

  • 35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: "For jeg vil gå ned i graven til min sønn, sørgende." Slik gråt faren for ham.

  • 24Josef sa til brødrene sine: Jeg dør, men Gud vil visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han svor å gi Abraham, Isak og Jakob.

  • 26Slik døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham og la ham i en kiste i Egypt.

  • 21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

  • 10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.

  • 7Så dro Josef opp for å begrave sin far. Med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i landet Egypt,