1 Mosebok 49:1

Norsk KJV Aug 2025

Og Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Samle dere, så jeg kan fortelle dere hva som skal hende dere i de siste dager.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 24:14 : 14 Og nå, se, jeg drar tilbake til mitt folk. Kom, så skal jeg gjøre deg kjent med hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager.
  • Dan 10:14 : 14 Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som ennå ligger langt framme.
  • Jer 23:20 : 20 Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har fullført og satt i verk tankene i sitt hjerte. I de siste dager skal dere forstå det fullt ut.
  • 5 Mos 4:30 : 30 Når dere er i trengsel, og alt dette kommer over dere i de siste dager, og dere vender dere til Herren deres Gud og lyder hans røst,
  • Jes 2:2 : 2 Og det skal skje i de siste dager at fjellet der Herrens hus står, skal stå fast som det høyeste av fjellene, hevet over høydene; alle folkeslag skal strømme til det.
  • Åp 4:1 : 1 Deretter så jeg, og se: en dør var åpnet i himmelen. Den første røsten jeg hadde hørt, lød som en basun som talte til meg og sa: Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.
  • Dan 2:28-29 : 28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie: 29 Du, konge, fikk tanker i ditt sinn på ditt leie om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
  • Dan 2:47 : 47 Kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
  • Dan 10:1 : 1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som hadde fått navnet Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men den fastsatte tiden lå langt framme. Han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
  • Jes 22:14 : 14 Herren, hærskarenes Gud, åpenbarte det i mine ører: Sannelig, denne skylden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Jes 39:6 : 6 Se, det skal komme dager da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon; ingenting skal bli igjen, sier Herren.
  • Jes 53:1 : 1 Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
  • 5 Mos 31:12 : 12 Kall folket sammen – menn, kvinner og barn – og innflytteren som bor innenfor deres porter, så de kan høre og lære å frykte HERREN deres Gud og legge vinn på å holde alle ordene i denne loven.
  • 5 Mos 31:28-29 : 28 Kall sammen for meg alle de eldste i stammene deres og lederne deres, så jeg kan tale disse ordene i deres ører og kalle himmel og jord til vitne mot dem. 29 For jeg vet at etter min død vil dere forderve dere helt og vike av fra den veien jeg har befalt dere. Det onde skal ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i HERRENS øyne og vekker hans vrede med deres henders verk.
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er velsignelsen som Guds mann Moses velsignet Israels barn med før han døde. 2 Han sa: Herren kom fra Sinai, stod opp over dem fra Se’ir; han strålte fram fra Paranfjellet, og han kom med titusener av hellige; fra hans høyre hånd gikk en flammende lov til dem. 3 Ja, han elsket folket; alle dine hellige er i din hånd. De satte seg ved dine føtter; hver og en skal få ta imot dine ord. 4 Moses påla oss en lov, en arv for Jakobs menighet. 5 Han var konge i Jesjurun da folkets hoder og Israels stammer samlet seg. 6 La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få. 7 Dette er velsignelsen over Juda. Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. La hans hender være sterke nok for ham; vær du en hjelp for ham mot hans fiender. 8 Om Levi sa han: La dine Urim og Tummim være hos din hellige, ham som du prøvde ved Massa, og som du hadde strid med ved Meriba-vannet. 9 Som sa til sin far og sin mor: Jeg kjenner dem ikke; han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn. For de har holdt ditt ord og bevart din pakt. 10 De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de skal legge røkelse fram for ditt ansikt og hele brennoffer på ditt alter. 11 Velsign, Herre, hans gods, og ta vel imot hans henders verk. Slå gjennom hoftene på dem som reiser seg mot ham og hater ham, så de ikke reiser seg igjen. 12 Om Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt hos ham; Herren dekker ham hele dagen, og han bor mellom hans skuldre. 13 Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens dyrebare ting, med dugg og med dypet som hviler under, 14 med de kostelige frukter som solen frembringer, og med de dyrebare ting som månen lar vokse, 15 med det fremste fra de urgamle fjell og det kostelige fra de evige hauger, 16 med det dyrebare fra jorden og alt som fyller den, og med velviljen fra ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over issen til ham som ble skilt fra sine brødre. 17 Hans herlighet er som en førstefødt okse, og hornene hans er som hornene på villokser; med dem skal han støte folk sammen til jordens ender. Det er Efraims titusener og Manasses tusener. 18 Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut, og du, Issakar, i teltene dine. 19 De skal kalle folkene til fjellet; der skal de ofre rettferdsoffer. For de skal få nyte havets overflod og skatter som er skjult i sanden. 20 Om Gad sa han: Velsignet være den som gir Gad stort rom! Han bor som en løve og river arm og isse. 21 Han valgte den første delen for seg, for der, i lovgiverens del, satte han seg. Med folkets hoder kom han; han fullbyrdet Herrens rett og hans dommer sammen med Israel. 22 Om Dan sa han: Dan er en løveunge; han springer fram fra Basan. 23 Om Naftali sa han: Å, Naftali, mettet med velvilje og full av Herrens velsignelse! Eie du vesten og sør. 24 Om Asjer sa han: Må Asjer være rik på barn; må han være vel ansett hos sine brødre, og må han dyppe foten i olje. 25 Dine sko skal være av jern og bronse; og som dine dager, slik skal din styrke være. 26 Ingen er som Gud i Jesjurun, han som farer fram over himmelen til din hjelp, og i sin høyhet over skyene. 27 Den evige Gud er din bolig, og under deg er evige armer. Han driver fienden bort for deg, og han sier: Utrydd dem. 28 Så skal Israel bo trygt alene; Jakobs kilde skal være på et land med korn og vin; også hans himler skal dryppe dugg. 29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, skjoldet som hjelper deg, og sverdet som er din herlighet! Dine fiender skal vise seg løgnaktige overfor deg, og du skal trå på deres høyder.
  • Sal 25:14 : 14 HERRENs fortrolighet er med dem som frykter ham; han lar dem kjenne sin pakt.
  • Sal 105:15 : 15 og sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt.
  • Amos 3:7 : 7 Sannelig, Herren Gud gjør ikke noe uten at han åpenbarer sitt råd for sine tjenere profetene.
  • Mika 4:1 : 1 Men i de siste dager skal det skje at berget med Herrens hus skal stå fast som det høyeste av fjellene, bli løftet opp over høydene, og folk skal strømme dit.
  • Luk 2:26 : 26 Det var åpenbart for ham av Den hellige ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.
  • Apg 2:17 : 17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud: Jeg vil utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal ha drømmer.
  • Rom 1:17-18 : 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett,
  • 1 Tim 4:1 : 1 Ånden sier uttrykkelig at i senere tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og læresetninger fra demoner.
  • 2 Tim 3:1 : 1 Dette skal du også vite: I de siste dager skal det komme vanskelige tider.
  • Hebr 1:2 : 2 har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har innsatt som arving til alt, ved hvem han også skapte verden.
  • Hebr 10:24-25 : 24 Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, 25 og ikke holde oss borte når vi samles, slik noen har for vane, men tvert imot oppmuntre hverandre — og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
  • Hebr 13:1 : 1 La søskenkjærligheten fortsette.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Kom sammen og hør, Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.

  • 33Da Jakob hadde gjort ende på å gi sine sønner påbud, trakk han føttene opp i sengen, utåndet og ble samlet til sitt folk.

  • 28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far talte til dem og velsignet dem med; hver og en etter sin velsignelse velsignet han dem.

  • 72%

    1Etter dette fikk Josef høre: Se, faren din er syk. Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

    2Det ble sagt til Jakob: Se, sønnen din Josef kommer til deg. Da samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.

  • 71%

    8Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?

    9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.

    10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 21Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.

  • 4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,

  • 6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:

  • 1Isak kalte på Jakob, velsignet ham, ga ham et påbud og sa: Du skal ikke ta deg en kone blant kanaanittenes døtre.

  • 1Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor står dere og ser på hverandre?

  • 29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: Hvis jeg nå har funnet velvilje i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis godhet og trofasthet mot meg. Begrav meg ikke i Egypt.

  • 10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.